Damen i rammebutikken


Så skjedde det igjen. Det var lenge siden sist. Etter at Michael Jackson døde, traff jeg ofte på folk som viste seg å være «skapfans». Det skjedde i helsekostbutikken, hos tannlegen, på Narvesen, på Platekompaniet og i passkontrollen. Det var enten mine MJ øredobber, min MJ t-skjorte eller MJ hatt som var utgangspunktet. Det var de som spurte: «Liker du Michael Jackson?» Jeg måtte innrømme det og spurte tilbake. Da svaret var et ja, gikk samtalen fritt, et slags bånd ble knyttet, og vi hadde mange berøringspunkter.

Mitt nyeste MJ bilde. Fotograf: Harrison Funk

Mitt nyeste MJ bilde. Fotograf: Harrison Funk

For en tid siden kjøpte jeg et fotografi av Michael Jackson fra fotografen Harrison Funk. Jeg har skrevet om ham før her på bloggen etter at jeg traff ham i LA i sommer. Da viste han frem sine bilder av Michael, og vi så fort at det var noen av de mest kjente bildene av ham. Ikke minst var det mange av dem som ble brukt på minneseremonien. Han var tydelig stolt av dem og fortalte noen av historiene bak bildene. Da jeg kom hjem, skrev  jeg til ham og spurte om å få se katalogen hans. Jeg ville kjøpe et av bildene signert og nummerert. Det fikk jeg tilsendt tidligere i høst. I dag gikk jeg til rammebutikken med det.

Foto: Harrison Funk

Foto: Harrison Funk

Det var en eldre dame som sto bak disken i dag. Hun så ikke ut som noen MJ-fan. Skjønt, hvordan vet man det? Jeg har jo møtt alle slags mennesker i hans krets. Da jeg la bildet på disken, ble hun myk i ansiktet og utbrøt straks: «Åh, så nydelig han er! Og så dårlig som de behandlet ham!» Jeg kjente at jeg ble overrasket. Det var ikke det jeg hadde ventet og ble stum et lite øyeblikk. Det var damen som fortsatte før jeg fikk sagt noe: «Som jeg gråt over ham!» Jøss! Enda en «medsammensvoren»! Jeg kjente en glede inni meg og fikk bare sagt «det gjorde jeg også» og kjente tårene steg opp i øynene.

Fra Minneseremonien. Foto: Harrison Funk

Fra Minneseremonien. Foto: Harrison Funk

Hun ropte på en på bakrommet, og da kom han som har tatt imot mine MJ bilder før. «Michael Jackson», sa han megetsigende, og jeg parerte: «Enda ett.» Da skjønte damen at jeg hadde vært der før med MJ bilder. «Og som han kunne synge!» utbrøt mannen, og vi var skjønt enige alle tre. Der sto vi, en mann i femtiårene, en pen dame i sekstiårene og meg i samme alder og var helt andektige over bildet og mannen på bildet. «Ja, stemmen hans er helt spesiell…..» slik holdt vi på en stund. Vi prøvde passpartout og rammer, så på farger og speiling av bildets farger, – og ble enige.

Foto: Harrison Funk

Foto: Harrison Funk

«Jeg skal passe godt på det, sa damen og la det pent inn mellom to permer. «Ja, sa jeg, det er verdt sin vekt i gull,». Det skjønte hun både av selve bildet og av nummereringen og signaturen. Så overlot jeg bildet i deres varetekt og gikk ut av butikken litt lettere i steget enn da jeg gikk inn. Gleden spredte seg i kroppen; det fins mennesker overalt som elsker ham! Om han bare visste det der han nå er! Kanskje hadde livet blitt lettere å bære for ham om all denne kjærligheten hadde blitt drysset ut over avissidene isteden for latterliggjøringen, kynismen, anklagene og de nedsettende ordene. Vi var skjønt enige om at det er fryktelig hvordan han ble omtalt. Mobbing kalles det. Om media hadde sluttet å mobbe, så kanskje det hadde vært mulig å få bukt med mer av det i skolene også! Amen.

Dette innlegget ble publisert i Fotografer, Lokalsamfunnet, Michael Jackson. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s