Tre Søstre – Anton Tsjekhov


tsjekhov 2

Så har jeg sett et Tsjekhov stykke igjen. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har sett hans fire store skuespill: Måken, Onkel Vanja, Tre Søstre og Kirsebærhagen. Men nå var det Tre søster, og det var på Bakscenen på Nationaltheatret. Det var et nytt sted for meg. Man går inn fra baksiden av teatret og kommer rett inn i salen som er et stort, sort rom. Der har de satt opp gamle, slitte stoler og sofaer på alle fire sidene av scenen, og skuespillerne står allerede der når vi kommer inn. De går rundt og prater med publikum og hverandre, og vi tar plass sammen med dem. På den måten får vi på følelsen at vi er del av det hele. Og er det ikke det Tsjekhovs stykker handler om: bare et lite utdrag av hverdagslivet? Det foregår riktignok i det russiske adelskaps kjedsommelige liv, men det kunne like godt ha vært i dag, og det kunne like godt ha vært her og nå. Det er selve Livet.

Tre Søstre

Tre Søstre

Denne gangen var det modernisert i kostymer, og rekvisittene er minimale og foranderlige. Bord og stoler flyttes rundt etter som det er bruk for dem.

Espen Skjønberg - 90 år og still going strong

Espen Skjønberg – 90 år og still going strong

Espen Skjønberg spiller den gamle militære Ivan Tsjebutykin og er kostelig. At han er 90 år er ikke til å tro. Riktignok må han ha litt suffli, men det har de passet inn slik at det blir del av spillet. Vi nyter å se hvert minutt han er på scenen, og det er han nesten hele tiden. Den andre skuespilleren som utmerker seg er Bjørn Floberg som Versjinin. Han er rett og slett ubeskrivelig god! Man tror helt og fullt på ham.

tsjekhov        chekhov1

Igjen blir jeg slått av Tsjekhovs ufattelige innsikt i Mennesket og Samfunnet. Disse menneskene som går rundt og lengter og ikke klarer å gjøre noe med det. De elsker noen de ikke kan få, og om de får dem, blir det like håpløst. Stakkars menneskene, tenker man når man ser hvordan de lurer hverandre, hvordan de ikke klarer å leve opp til drømmene og duller seg inn i løgnen om at en gang skal alt bli så mye bedre.

Anders Baasmo Christensen som Onkel Vanja

Anders Baasmo Christensen som Onkel Vanja

Det er bare et snaut år siden jeg så Onkel Vanja på hovedscenen. Med regi av Liv Ullmann og med Anders Baasmo Christensen som onkel Vanja og Sverre Anker Ousdal som en glitrende professor Serebrjakov. Jeg trodde nesten ikke det kunne bli bedre.

Fra Onkel Vanja

Fra Onkel Vanja

For fem år siden så vi Måken på Amfiscenen med Lise Fjeldstad i en avskjedsrolle. Den var også veldig bra. Jeg er så glad for at Hanne Tømta har valgt å vise såpass mye Tsjekhov i sin tid som teatersjef. Nå kan vi godt få Kirsebærhagen også! Den er det lenge siden vi så i Oslo. Sist jeg så den var for noen år siden på det russiske teateret i Riga.

Det er forunderlig med Tsjekhov, denne legen som fikk gjort så mye på sine bare 44 år her på jorden. Noen av hans noveller er så store mesterverk at man har vanskelig for å kunne lese andre noveller etterpå. Noveller som «En embedsmanns død» eller «Sorg» er så formfullendte at bedre kan det ikke gjøres.

Så er det hans reise til Sakhalin der han trosset sin egen sykdom for å se med egne øyne hvordan straffangene hadde det helt øst i Russland. En mer strabasiøs reise kunne man ikke tenke seg på den tiden. Og han fikk gjort mye som lege for fangene før han syk og elendig kom tilbake til Europa. Det var ikke annen råd enn å finne et sted der tuberkulosen hans kunne bli bedre. Det ble Jalta, denne vidunderlige perlen ved Svartehavet. Der levde han de siste årene av sitt liv. Det var her mesterverk som Tre Søster og Kirsebærhagen ble til, skrevet for Moskva Kunstnerteater. Han kunne ikke selv reise til Moskva og se oppsetningen, så hele teatertruppen kom til Jalta for å vise det spesielt for ham!

tsjekhov 2

Til slutt reiste han til Vest-Europa for å dø. Han sa ikke det til sine venner, bare at han skulle på kur for få pleie. Han visste at han ikke hadde lenge igjen, så han kom aldri hjem igjen. Der døde han, bare 44 år gammel i 1904.

Tross sine få år har han etterlatt seg en stor skattekiste som vi fremdeles kan øse av. Alltid like aktuell, alltid like klok. Takk, Anton Pavlovitsj!

Dette innlegget ble publisert i Bøker, Russland. Bokmerk permalenken.

2 svar til Tre Søstre – Anton Tsjekhov

  1. Kari frid sier:

    Nydelig, Astrid 🌷

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s