Når frø ikke faller på stengrunn


Som lærer ser man sjelden et resultat av arbeidet sitt. På den måten er det mye enklere å være håndverker. Da ser man med en gang det man har skapt. Eller kunstner. Resultatet er der rett foran deg, og så skal det ut i verden…. Men som lærer…..

Treenigheten av Andrej Rubljov

Treenigheten av Andrej Rubljov

Man står der dag etter dag, uke etter uke og år etter år, forteller, beskriver, retter og veileder, men hvordan elevene egentlig tar det opp, er helt uvisst. Vil de huske noe av det jeg har fortalt dem? Vil det ha noen virkning på deres liv? Vil de bli interessert i noe av dette som de måtte lære på skolen?

Erkeengelen Michael av Andrej Rubljov

Erkeengelen Michael av Andrej Rubljov

Ikke så rent sjelden føler man som lærer at man snakker til veggen eller ut i tomme lufta. Det virker som om de ikke hører etter eller ikke tar det inn. Selvfølgelig er det stjernestunder også i klasserommet da jeg har hatt følelsen at nå – akkurat NÅ – skjer det noe viktig. Dette kan være avgjørende for deres liv. Det kan være at jeg treffer akkurat med tema på det rette tidspunktet for en eller flere elever, det kan være en samtale som utvider seg og blir «dyp» eller det kan være et spørsmål fra en elev som viser at her har hun virkelig forstått noe.

Kristus av Andrej Rubljov

Kristus av Andrej Rubljov

Så kommer hele resten av livet, og hvordan får man vite om noe har virket da? Det er ikke så ofte, men i dag fikk jeg slik melding som gjorde meg rørt og glad.

I min aller første klasse fortalte jeg mye om Russland og fra Russland. Jeg var bl.a. veldig opptatt av ikonmaleren Andrej Rubljov og filmen til Tarkovskij om ham. På et tidspunkt fikk jeg den satt opp på kinoen i byen, og mange av elevene gikk og så den. Jeg husker ikke nå detaljene rundt dette, men jeg husker at jeg snakket begeistret om klokkestøperen og ikonmaleren. Vi så på bildene også.

Ikonmaleren Andrej Rubljov (ca. 1360 til 1430) slik han er fremstilt i Tarkovskijs film av samme navn

Ikonmaleren Andrej Rubljov (ca. 1360 til 1430) slik han er fremstilt i Tarkovskijs film av samme navn

Det er gått 30 år. I dag fikk jeg følgende melding:

«Hei Astrid. Ville bare si at jeg var på Tretyakov i går og så Andrej Rubljov, 30 år etter at du plantet ønsket om å gjøre det i meg. Takk.»

Er det rart man blir glad? Noe har hatt sin virkning. Det var dette om kornet, eller frøet og stengrunn eller om det faller i god jord…….

Dette innlegget ble publisert i Film, Russland, Steinerskolen. Bokmerk permalenken.

4 svar til Når frø ikke faller på stengrunn

  1. torakelet sier:

    Hurra. Så moro. Fabelaktig med tidsspenn på 30 år!

  2. Ninon sier:

    Så nydelig fortelling, Astrid!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s