At supermarkedene og shoppingsentrene er fulle av kjøpekåte julekunder i desember, er vi vant med, men at det finnes julemarkeder i bakgater, på gårder, museer, skoler og grendehus der folk står i kø for å kjøpe småkaker, ullsokker og julepynt, er ganske utrolig. Selv om det er mye billig fra Kina i butikkene, stopper det ikke behovet for å ha hjemmelagd og egenprodusert. Og folk er kreative! Og produktive! Det bugner i boder og på disker, og du kan få kjøpt alt tenkelig i ull, silke, voks, granbar, tre og keramikk.
På Karljohansvern i går
En gruppe er de gamle damene som alltid har et strikketøy i hendene, så hvorfor ikke få litt avsetning på det? Så har du de geskjeftige som baker og legger i små plastbeger så andre slipper å bake til jul. Så er et de som samler granbar, steiner og kongler fra naturen og setter sammen kranser, juledekorasjoner og annet lekkert til høytiden. Andre som jobber på kjøkkenet er de som sylter og safte og legger på glass og i flaske. Det har man alltids bruk for. Så er det de som trer på snor, kjøper glasskuler og lager pynt til ører og armer fordi de er gode i finmotorikk. Det er en ufattelig mengde mennesker som ikke får utløp for sin kreativitet i jobben eller på skolen og på denne måten lager og produserer i mengder til glede for alle oss andre som har mer enn nok med å få timene til å strekke til for alt annet.
Her er jeg på julemarked på steinerskolen på Lillehammer
Jeg har de siste tre helgene fått oppleve helt forskjellige julemarkeder, og jeg har sett hundrelapper fly fra stappfulle lommebøker til raslende isbokser, mennesker i kø som presser på for å komme frem til disken og folk med forkle på magen og røde i toppen som langer ut varer i poser og plast, vesker som fylles og glade fjes. Jeg har stått på begge sider av disken, noen ganger kjedet meg og ventet på kunder og andre ganger med glødende kinn og susing i hodet av mas og kjas.
Julemesse på Fredtun på Tjøme
Dette fortsetter i enda to uker, og så legger vi oss ned og hviler ut og nyter alt vi har kjøpt eller alt vi har tjent. Det er i alle fall et studium i folkeliv og folkekunst å gå fra marked til marked og la seg imponere av aktiviteten. «Kortreist» og «hjemmelaget» lever i beste velgående i disse førjulsdagene og man kan la seg imponere av folks oppfinnsomhet og utholdenhet. Det er moro å ha tid til å studere dette litt nærmere.
