Overvåking?


Det er avslørt overvåking av våre statlige institusjoner som Storting og regjering. Selvfølgelig er det sjokkerende, men er vi så overrasket?

kamera

For en som har bodd i Sovjet på 70-tallet er overvåking noe annet enn for de fleste andre. På studenthjemmet der jeg bodde, senket vi stemmene når vi snakket om noe som hadde med samfunn eller politikk å gjøre. Eller vi satte på krana, så det suste så mye at det var vanskelig å høre hva som ble sagt. Eller vi skrudde opp volumet på radioen. Noen ganger snakket vi rett til taket og sa: «Hør godt etter nå den som måtte lytte på oss!» Vi tok det rett og slett som en selvfølge at vi ble avlyttet!

Eller kanskje var det akkurat i vårt rom at mureren hadde latt seg bestikke av en rockemusiker som ville ha en god vestlig mikrofon slik at den ble byttet ut med en dårlig sovjetisk? Slike historier hørte vi mange av. Alt var mulig.

Det var også slik at når jeg skulle på besøk til min gamle venninne, så jeg meg tilbake for å se om noen fulgte etter før jeg gikk til venstre ut av metrostasjonen og rundet hjørnet ved Fontanka. Jeg måtte heller ikke snakke på trappeavsatsen opp til henne for at det ikke skulle høres at det vare en utlending på besøk. Det var bare slik hverdagen var.

øye

Vel hjemme etter oppholdet i Sovjet var jeg spesielt var på telefonen. Jeg gikk ut fra at den var avlyttet. Brevene jeg fikk derfra var åpnet og lest og klistret sammen med hvetemelsklister. Vi skrev for sensuren. Det var naturlig. Og telefonen min var rar. Noen ganger hørte jeg noen snakke uten at jeg hadde ringt selv……

Jeg søkte om å få se «mappa mi» da det ble mulig. Joda, politiet i Tromsø hadde henvendt seg til lensmannen på Tjøme for å høre om denne Astrid Bjønness og hva slags bakgrunn jeg kom fra. Det var mens jeg studerte der nord i 1974/75.

Ja, jeg studerte russisk, og jeg hadde vært i Sovjet, så jeg måtte vel bare forvente at jeg ble holdt øye med. Men Orwell skrev sin bok «1984» allerede i 1948, og den var fremsynt. Jeg husker da vi kom til året 1984, og vi alle skulle lese romanen av samme årstall. Det var ikke så rent lite absurd å lese den da. Siden er det gått 30 år! Og så skulle vi la oss overraske av overvåking!

Det er som disse tekstene som går rundt på facebook om å ville ha sitt «privatliv» i fred! Tror man virkelig at facebook – og for den saks skyld alt annet på nettet – har noe som helst med privatliv å gjøre? Nei, her er jeg tilbake i sovjetisk hverdag; jeg antar at alt jeg skriver på data har potensielle overvåkere, så det er best ikke å skrive noe som kan virke kompromiterende. Det samme med telefonen. Klart «de» kan spore oss hvor vi er, kan lese og høre alt vi sier og skriver. Når hackere kan ta seg inn på Pentagons egne hemmeligheter, hvorfor skulle ikke andre gjøre det? Det er mer overraskende at det faktisk går an å holde noe hemmelig over lengre tid. Det kommer ofte for en dag til slutt uansett, så ikke forsøk dere på noe, mine gode myndigheter eller andre «privatpersoner»

Jeg skriver dette i trygg forvissning om at «noen» leser det. Fint om det er vennligsinnede, men man kan aldri vite…….

Dette innlegget ble publisert i Hverdagsbetraktninger, Russland. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s