Parfjon Rogozjin og fyrst Mysjkin


Så har jeg sett den tredje episoden av «Idioten». Dramaet utspiller seg videre. Den handler om kvelden da Nastasya Filippovna skal svare på frieriet fra Ganja. Det er trykket stemning i stua til Nastasya Filippovna. «Alle» er der og venter på klimaks. Da kommer fyrst Mysjkin ubedt. Han har sett det som svært viktig å komme, og det er tydelig at han mener han kan redde situasjonen. Nastasya har blitt så  inntatt i ham at hun spør ham ikke bare til råds, men lar ham avgjøre det hele. Hun er blitt så berørt, for hun har aldri truffet et så edelt menneske. Det antydes her at hun har vært utsatt for overgrep som ung og har levd med en Totskij som nå vil ha henne giftet bort.

Dostojevskij 1872, malt av Vasilij Perov

Dostojevskij 1872, malt av Vasilij Perov

«Mener du at jeg skal gifte meg med Ganja?» spør hun fyrsten, og han ser seg fortvilet rundt mens de andre holder pusten. «Nei,» sier han og alle – ikke minst Ganja – ser uforstående på ham. «Da blir det slik!» sier Nastasya. I mellomtiden har Rogozjin kommet med sine kamerater. Han har med seg de 100.000 rublene som han har lovet. Nastasya tar pakken med pengene som er pakket inn i avispapir og kaster dem inn i peisen der det er full fyr. Hun henvender seg til Ganja: «Nå vil jeg se deg krype på dine knær og rive pengene ut av flammene!» sier hun full av forakt. Ganja svetter og kjemper med seg selv til han faller om bevisstløs. Da går Nastasya med Rogozjin som triumferende løfter henne og bærer henne ut.

Nastasya Filippovna

Nastasya Filippovna

I denne scenen får vi et tydelig bilde av to helt forskjellige mennesketyper og deres kjærlighet. Rogozjin er så lidenskapelig at han formelig brenner og er helt besatt av kvinnen Nastasya. Vi skjønner at han også kan brenne ut, og nåde den som kommer i veien for ham! Som Mysjkin selv sa til Ganja: «Ja, han vil gifte seg med henne, men etter en uke vil han drepe henne.!» Det er sjokkerende, men han har forstått Rogozjins karakter. Nastasya går med ham fullt klar over at hun går i fortapelsen. Det må være en hang til selvdestruksjon som driver henne.

Vladimir Masjkov som Rogozjin

Vladimir Masjkov som Rogozjin

På den annen side har vi fyrsten som har sagt at han vil gifte seg med Nastasya selv om det er en vits for de herrer som er til stede. For ham er det ramme alvor, og han forsikrer henne at han vil respektere og ære henne for resten av livet. Noe slikt har hun aldri hørt før, og blir rørt til tårer. Det er tydelig for henne at han faktisk mener det og tror at han på denne måten kan redde henne, gjenopprette hennes selvfølelse og få henne «på rett kjøl». Noe så edelt har hun aldri opplevd.

Hvem er så denne fyrst Mysjkin? Er han virkelig så edel? På spørsmål fra fru Jepantsjin i det første kapitlet om han hadde forelsket seg i Sveits, svarer han benektende og sier det var pga. sykdommen at han ikke kan ha noe med kvinner å gjøre. Men han fortsetter: «Jeg har vært lykkelig på en annen måte.» (-) «Der nede var jeg hele tiden sammen med barn, bare med barn.» Han forteller så historien om landsbyen og barna han hjalp. Den står i kapitel VI i boken, men er ikke med på filmen. Det er synd, for heri ligger mye av forklaringen på hans personlighet. Han snakker om barnas uskyld og hvordan det er umulig å bedra dem. Det er tydelig at han har lært det meste av å være sammen med dem. Legen hans som tok seg av ham i hele denne tiden, hadde noen avskjedsord til ham som han forundret seg over: Mysjkin forteller:

«Han var helt sikker på at jeg selv var et barn, et barn i alle henseender, at jeg bare av vekst og utseende lignet en voksen. men at min utvikling, mitt sjeleliv, min karakter og kanskje også min forstand var som hos et barn, og slik ville jeg fortsette å være selv om jeg ble seksti år.»

Fyrst Mysjkin

Fyrst Mysjkin

Han sier videre at han ikke bryr seg om å være sammen med voksne fordi han ikke forstår seg på hvordan han skal være. Alt dette forteller han lenge før den skjebnesvangre kvelden hos Nastasya Filippovna. Men med dette som bakgrunn forstår vi bedre den kjærligheten han har i seg. Det er en medlidende kjærlighet som vil gi verdighet og respekt til andre mennesker, ikke en egoistisk attrå som hos Rogozjin.

Mesterlig fortalt av Dostojevskij. (fortsettelse følger)

Plakat av Asta Nielsen fra en oppsetning av Idioten

Plakat av Asta Nielsen fra en oppsetning av Idioten

Dette innlegget ble publisert i Bøker, Film, Fyrst Mysjkin, Russland. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s