Rogozjins sjalusi


En statue av Dostojevskij som står rett utenfor museet hans i St. Petersburg

En statue av Dostojevskij som står rett utenfor museet hans i St. Petersburg

Serien om fyrst Mysjkin fortsetter, og i kveld var den fryktinngydende. Det er gått noe tid, omtrent et halvt år, og Nastasya Filippovna og Rogozjin har bodd i Moskva, men er kommet tilbake til St. Petersburg. Det har ennå ikke blitt noe giftermål. Hun løper fra ham stadig vekk, og han pines. Han martres av en sjalusi så altfortærende at han rives opp innenfra.

I denne tilstanden kommer fyrsten på besøk til ham der han bor i en mørk og tung leilighet. Det er sommer og svært varmt i været, så svetten renner på begge to inne i denne kvalmende mørke leiligheten med tunge gardiner for vinduene. På et lite bord ligger en kniv. Den bruker Rogozjin til å sprette opp bøker med. Fyrsten svetter enda mer når han ser den og vil ta den med seg, men Rogozjin kommer etter ham og stirrer på ham med sine mørke øyne. Det er akkurat de øynene som Mysjkin ser i folkemengder og på gatehjørner. Ja, han har en slags febersyner når han går rundt i gatene og føler dette mørke blikket på seg overalt.

Slik fremstiller Munch sjalusi

Slik fremstiller Munch sjalusi

Rogozjin fortæres av begjær og sjalusi og sier til fyrsten at Nastasya elsker en annen som han elsker henne. Og hvem er denne andre? Det er DEG! Sier Rogozjin til fyrsten som blir vettskremt og ikke vil tro det. Det er ikke mulig!

Den Døde Kristus av Hans Holbein d.y. 1521. Henger i Basel.

Den Døde Kristus av Hans Holbein d.y. 1521. Henger i Basel.

Inne i leiligheten går de forbi et bilde på veggen. Det er en kopi av Hans Holbein d.y. av Den døde Kristus fra 1521. Dette er et svært essensielt bilde for Dostojevskij. Det sies at han ble helt ute av seg da han så det første gang i kunstmuseet i Basel. Han var så sjokkert at han ikke snakket om annet i lang tid etterpå. Hvordan var det mulig å fremstille Kristus på den måten? Det er så realistisk at man formelig kan lukte forråtnelsen av liket.Det utraderer all tro.  Og her henger det hjemme hos Rogozjin. Klarere kan det ikke sies: her er en mann som har mistet sin tro. Og da er han troende til å gjøre hva som helst. Akkurat som Raskolnikov. Ingenting er hellig lenger.

Rogozjin

Rogozjin

Et øyeblikk tror vi han vil støte kniven i fyrsten, men da får fyrsten et av sine anfall. Vi skjønner at det er epilepsi han lider av når han faller bakover ned trappen og blir liggende og riste. Akkurat som Dostojevskij selv. Beskrivelsen av anfallet har gitt innsikt for medisinere i 150 år. Det er skildret med intim kjennskap.

Dette var en så dyster og skremmende episode at jeg er redd jeg vil få mareritt til natten og se Rogozjins sorte øyne for meg – akkurat som fyrsten selv.

Reklamer
Dette innlegget ble publisert i Bøker, Film, Fyrst Mysjkin, Russland. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s