Dødssyndene


Jeg fortsetter å fordype meg i Dostojevskijs «Idioten» og har nå sett 6 av 10 episoder. La det være sagt med en gang: den engelske underteksten er pinlig dårlig og lite verdt. Så det er best å kunne litt russisk for å få det fulle utbyttet.

Inngangen til Dostojevskijmuseet i St. Petersburg

Inngangen til Dostojevskijmuseet i St. Petersburg

I femte episode får vi samlet omtrent alle karakterene på ett brett hjemme på datsjaen til fyrsten. Her er familien Jepantsjin, familien Ivolgin og fire unge menn som kommer for å kreve fyrsten. I tillegg er innehaveren til datsjaen og hans kumpaner. Det er en kakofoni av stemmer når de kakler i munnen på hverandre. Ja, det er som om alle dødssynder er til stede.

Slik vil det gå med den som gjør seg skyldig i en dødssynd.

Slik vil det gå med den som gjør seg skyldig i en dødssynd.

I middelalderen snakket man om syv dødssynder: BEGJÆR, FRÅTSERI, GRÅDIGHET, LATSKAP, VREDE, MISUNNELSE OG HOVMOD. Vi har allerede nevnt Rogozjins begjær og sjalusi, og her i forsamlingen er grådigheten representert ved flere som vil ha noe av de andre, særlig av fyrsten. Latskapen er tydelig, for svært få av disse personene gjør noe i det hele tatt, men lever på andre. Vreden ligger i selve volumet på stemmene, og misunnelsen tyter ut av dem. Hovmodet er også til å ta og føle på der alle føler seg overlegne de andre.

Klokken er stoppet på det tidspunktet da Dostojevskij døde. Fra museet i St. Petersburg

Klokken er stoppet på det tidspunktet da Dostojevskij døde. Fra museet i St. Petersburg

Men som motstykke til disse syndene hadde man også syv kardinaldyder. Mot begjær sto kyskhet og mot fråtseri måtehold. Grådighet oppveies av barmhjertighet og latskap av innsatsvilje. Vrede har sin motsats i tålmodighet og misunnelse av velvilje. Til slutt har vi ydmykhet mot hovmod.

Han har alle kardinaldydene.

Han har alle kardinaldydene.

Fyrst Mysjkin innehar alle disse dydene, ja, han er selve personifiseringen av dem alle til sammen. Han er så kysk at de ler av ham og viser barmhjertighet i alt. Han kan ikke hate og tror det beste om alle, lever helt i måtehold og har stor velvilje til alt som blir gjort og sagt. Hans ydmykhet kjenner ingen grenser. Vi kjenner igjen hele Det Nye Testamentes Kristus som handler om å «vende det andre kinnet til». 

Ved Vladimirskaja i St. Petersburg er det også et hotell som heter Dostojevskij. Navneplaten er pusset blank!

Ved Vladimirskaja i St. Petersburg er det også et hotell som heter Dostojevskij. Navneplaten er pusset blank!

Mens de andre lastene er fordelt i de forskjellige personene, har Rogozjin alle i sin personlighet. Han blir det absolutte motstykke til fyrsten.

Slik kan man la seg inspirere til å tenke når man holder på med Dostojevskijs store roman, for vi kan vel ikke med hånden på hjertet si at vi alle er helt fri for alle disse dødssyndene. Vi kjenner dem vel igjen? Så her er det mulighet til å bli bedre kjent med seg selv og menneskene rundt oss.

Dette innlegget ble publisert i Bøker, Film, Fyrst Mysjkin, Russland. Bokmerk permalenken.

1 svar til Dødssyndene

  1. Kristin Hagen sier:

    Glad for at du har inspirert meg til å lese «Idioten» på nytt nå i sommer. Antakelig ikke for siste gang.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s