Vasen


3088080

Vi har vel alle på ett eller annet tidspunkt i livet vært redde for å gjøre noe dumt foran mange mennesker. Vi kunne komme til å si noe dumt, så da er det best å tie still, eller vi er redde for å snuble i en teppekant eller i trappa eller vi ikke ser bra nok ut, underskjørtet henger nedenfor, lebestiften er smurt feil på eller vi har en flekk på skjortebrystet…..det kan være hva som helst. Vi kjenner følelsen: vi skal frem foran mange mennesker, og noe er forventet av oss. Vi svetter i håndflatene, hjertet slår fortere, vi blir rød i kinna elle på halsen, svetten renner……det er veldig ubehagelig.

Fyrst Mysjkin

Fyrst Mysjkin

På skolen har vi arbeidet mye med dette med å stå foran folk, særlig i forbindelse med talen til årsoppgavene. Hvordan kan talerstolen være stødig og skjule dirrende knær, hvordan kan vi unngå trappetrinn opp til talerstolen, hvordan kan vi få hjelp av bilder som tar oppmerksomheten bort fra egen person osv. Vi vet at vi er nervøse når vi skal prestere noe. Da blir vi svært så selvsentrerte og er redd for å gjøre en dårlig figur.

Slik var det også med fyrst Mysjkin. Han var livredd for å gjøre skandale i selskapslivet. Når han blir invitert i selskap til familien Jepantsjin mot slutten av romanen, er han fryktelig redd for å komme til å snakke så mye at han gjør de andre forlegne. Dessuten er det en veldig fin vase i stua der som står på en pidestall, og han er redd for å komme til å slå den ned. Det ville være fryktelig! Han foreslår derfor at det er best han ikke kommer. Men yngstedatteren, Aglaja, som nesten er blitt utpekt som hans forlovede og som har stor beundring for ham, insisterer på at han MÅ komme.

Olga Budina som Aglaja

Olga Budina som Aglaja

Fyrsten gir seg og sier seg enig i å komme. Han er svært pent kledd når han kommer anstigende inn i den store salen der alle de andre er i sine beste silkeraslende kjoler, hvitsnipper og stive skjorter. Han er forlegen og prøver å finne et hjørne der han kan sitte uten å bli lagt merke til. Han ser vasen og finner seg en sofa i andre enden av salen så han ikke skal komme borti den.

img_7574

Men så går det som han frykter; en mann kommer bort for å hilse å ham og introduserer seg som en som har kjent ham da han var liten. Fyrsten blir begeistret og glad, og han får gløden i ansiktet. Mannen kommer til å fortelle om en som er katolikk….. Da spretter fyrsten opp. Det er det frykteligste han vet, og nå får han vann på mølla. Han utgyter seg om katolisismen som er den reneste hedendom, paven i Roma og blir mer og mer ivrig og snakker høyere og høyere. Han reiser seg og beveger seg i rommet og er snart borte ved vasen. Resten av selskapet blir oppmerksom på det som foregår, og nå snakker han så høyt at alle hører på ham og ser forskrekket hans vei. Vi som lesere eller tilskuere sitter med hjertet i halsen og håper inderlig på at han ikke skal komme bort i vasen.

3546966 kul_vase_mandag_21-_528716a

Men det er til ingen nytte. Han slår ut med armene, og der…….vasen, i gulvet med et brak og går i tusen knas. Hele selskapet stopper opp, og fyrstens øyne lyser av fortvilelse. Så faller han bakover med et skrik: han har fått et nytt anfall.

Selskapet er ødelagt. Men fru Jepantsjina er villig til å tilgi ham og sier at den vasen ikke betyr noe. Slik blir han roet ned igjen. Stakkars fyrst Mysjkin, det gode mennesket.

Dette innlegget ble publisert i Bøker, Film, Fyrst Mysjkin, Russland. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s