Vi nærmer oss slutten av «Idioten», og jeg har sett niende episode. Men man er ikke ferdig med bare å se den, jeg må også slå opp i boka for å lese igjen noen deler av dialogen som brenner seg fast. Her er hva fyrsten sier når han er blitt tilgitt for å ha knust den dyrebare kinesiske vasen hos familien Jepantsjin. Han er så usigelig takknemlig og helt eksaltert av glede og lykke over ikke å bli anklaget og refset.
Det edle menneske
– Hør her! Jeg vet at det ikke er nok å snakke, det er bedre å foregå med et godt eksempel, bedre å sette I gang….og jeg har alt satt I gang…. Og… og kan et menneske virkelig være ulykkelig? Å, hva betyr vel min sorg og min ulykke så lenge jeg har evnen til å være lykkelig? Vet De, jeg fatter ikke at noen kan gå forbi et tre og ikke bli lykkelig ved synet! –Snakke med et menneske og ikke være lykkelig over at man elsker det! Å, jeg kan jo ikke uttrykke alt dette…men tenk så mange vidunderlige ting man møter for hvert skritt man tar, ting som til og med det mest fortvilede menneske må betrakte som vidunderlige! Se på et barn, på Guds morgenrøde, se på et gresstrå, se inn i de øyne som ser på Dem og elsker Dem……»
Igjen ser vi hvordan han ut av naturen kan tolke stemninger, mening og helhet som gjør ham lykkelig.
Hvis vi forflytter oss i tid og sted 130 år fremover og over havet til Amerika, finner vi en annen som uttrykte noe lignende:
“I usually am happy. I don’t let anything get me down, no matter what. I like to hear the sound of water and birds chirping and laughter, you know. I love all the real natural, innocent things. I would never go to a party or a club. I did that when I was a kid, and I don’t care to do it anymore. I always have felt that I can’t live without children, ’cause I would feel I have nothing to live for’. I wouldn’t care living for myself or my creativity. Everything I create is inspired by that kind of innocence. And nature, it’s eveything. It has to be. I mean, that’s it.” – MJ 1999
Det lykkelige mennesket som leker med barn ute i naturen
Tilbake til fyrst Mysjkin igjen. Den yngste datteren hos Jepantsjin, Aglaja Ivanovna, har et kraftig oppgjør med både fyrsten og hele situasjonen sin i den samme episoden, men hun forklarer hvorfor hun har så godhet for ham:
(-) «La meg også nevne at jeg aldri i mitt liv har møtt en mann som er så edel og tillitsfull som han. Jeg forsto at alle som vil kan bedra ham, og hvem som enn bedrar ham kan være sikker på at han senere får hans tilgivelse, og nettopp derfor ble jeg så glad i ham.»
Aglaja Ivanovna
Selv om hun er rasende på ham, kan hun ikke unnlate å trekke frem hans edle karakter og godhet overfor andre som kan føre ham ut i store vanskeligheter.
Noe av det samme skjedde – og igjen flytter vi oss i tid og sted over 130 år fremover. Til tross for de verste anklager, er ingen av hans nærmeste i tvil. Slik uttrykt av hans forsvarer Thomas Mesereau:
Mesereau: On a personal note, I consider Michael Jackson to have been one of the kindest, nicest individuals I ever have had the pleasure to meet. It was an honor and privilege to have been his lead criminal defense counsel in such a dark period.
Thomas Mesereau og MJ
Jeg kan ikke la være å finne paralleller mellom denne litterære figuren til Dostojevskij og King of Pop til tross for alle mulige forskjeller i liv, kultur, tid og bakgrunn. Det er bare noen mennesker som har disse egenskapene som Dostojevskij har gitt fyrst Mysjkin og som han ganske sikkert har plukket fra sin erfaring med mennesker han har møtt. Det er forunderlig……
astridbjonness 