I går kom snøen. Her ved sjøen er det ikke så mye som litt lenger inn i landet. Det snødde så mye i løpet av dagen i går at vi lurte på om det ville bli vanskelig å kjøre tilbake fra Andebu til Tønsberg. Men det gikk bra.
Vakkert var det i alle fall. Her er Kristofferhallen i snøskrud. Her fulgte 20 studenter fra 6 land undervisningen til masterprogrammet for R. Steinerhøyskolen. Jeg fikk anledning til å følge dem en hel dag. Det er fascinerende å være sammen med folk fra forskjellige kulturer som forsøker å danne et fellesskap. I en uke har jeg nå vært i slike internasjonale sammenhenger. Først med folk fra 25 land i Oslo i en weekend der alle representerer steinerskolene i sitt land. Å høre alle snakke engelsk med sin egen aksent, se hvordan de anstrenger seg for å forstå de andre, lytte seg inn i vertslandets kultur og finne frem til felles ideer og meninger, er en helt egen opplevelse. Man må anstrenge seg, forsøke å sette seg inn i de andres situasjon, lytte og lære hele tiden. Alle mennesker skulle gjøre det med jevne mellomrom. Det er usigelig lærerikt.
Tilbake til Vidaråsen i går. Her var en gruppe masterstudenter fra Nepal, Kamerun, Pakistan, Finland, Sverige og Norge. Engelsk er fellesspråket, men det tar litt tid å bli vant til aksenten fra de asiatiske landene. Etter noen timer begynner det å gå bedre, og jeg kan følge med i samtalen og diskusjonene. Imponerende observasjonsevner og herlig humor får latteren til å runge flere ganger. I pausen går vi ut i snøen:
Gøy med snø!
Til tross for at Kathmandu ligger 1350 m over havet, er det ikke snø der, så det var veldig moro for de nepalske studentene å leke i snøen. Det var det selvsagt også for studenten fra Kamerun. En av dem så utover landskapet og sa: «Dette er ekte norsk vinter», med litt drøm i stemmen. Ja, hvem hadde trodd at de skulle få oppleve noe slikt?
Selv jeg må medgi at landskapet er vakkert i nysnø.
Veibelysningen var også nedsnødd.
Masterstudiet i Steinerhøyskolen er delt inn i moduler på to uker. Da bor og arbeider studentene på Vidaråsen og får et fellesskap både i arbeid og fritid. De bor på gjestehuset og spiser sine måltider der.
Gjestehuset.
På en spasertur rundt i landsbyen får jeg se huset som nå bygges og skal bli del av Sansehagen:
Det nyeste på Vidaråsen: dette blir fint!
Det ble en fin dag på Vidaråsen med masse snø, hyggelige møter med mennesker fra andre kulturer og interessante foredrag og øvelser i metodikk.
