Leviatan – staten som uhyre


Det går en russisk film på kinoen her i Norge om dagen. Det er sjelden, og det ser ut til at det må en Oscar nominasjon til for at en russisk film skal kjøpes inn til landet. Det er leit. Men nå skal vi se på denne filmen vi har foran oss.

Leviathan er sjøuhyret som kommer opp av havet.

Leviathan er sjøuhyret som kommer opp av havet.

Leviatan er et vesen fra Gamle Testamentet, et truende sjøuhyre som dukker opp igjen i den britiske filosofen Thomas Hobbes’ (1588-1679) hovedverk nettopp ved navnet Leviathan. Hobbes viser hvordan staten er et enevelde som skal adlydes.

Nikolaj er et stolt menneske fra det høye nord

Nikolaj er et stolt menneske fra det høye nord

Så langt om Hobbes. Nå er vi i det moderne Russland. Nikolaj bor med sin tenåringssønn og unge kone oppe i nord et sted. Han har bygd huset de bor med egne hender og er en stolt sønn av det høye nord. Så vil de lokale myndigheter ha tomta der huset hans står. Og de farer ikke mildt fram, myndighetene i Russland. Nikolaj er stolt og vil kjempe for huset sitt og henter inn en advokatvenn fra Moskva. Men den lokale bossen bryr seg ikke om lover og regler. Han har egne bøller som tar seg av saken. Det blir umulig for Nikolaj å kjempe mot overmakten. Vodkaen blir trøsten når advokatvennen blir banket opp og må reise tilbake til Moskva. Men før han reiser har han klart å forføre Nikolajs unge kone som blir avslørt av sønnen. Det blir helt umulig – for alle. Kona orker ikke mer, Nikolaj blir anklaget for å drept henne (helt oppdiktet anklage), og sønnen må på barnehjem…. Verre kan det ikke bli.

Den lokale pampen som er villig til hva som helst for å beholde makten

Den lokale pampen som er villig til hva som helst for å beholde makten

Det er også en utholdenhetsprøve å se denne  filmen som går fra elende til elende, og vodkaen brukes i alle sammenhenger: til å drukne sorgene, til å feire høytider og møter mellom venner. Midt i dette sitter en sønn som bare føler seg til overs. Det er hjerteskjærende.

Makten og Kirken

Makten og Kirken

Så er det den lokale pampen. De har funnet en type som ser akkurat ut som en slik pamp, pløsete og usympatisk. Han har nært forhold til kirken og oppsøker presten med jevne mellomrom. Det er da også en tankevekkende slutt i filmen: Vi er på gudstjeneste, og presten messer om hvordan Gud ser alt, og hvordan Sannheten må frem. Der står pampen og hører på med sin kone og lille sønn. Han har blod til langt opp på albuen, er gjennombesudlet av løgn og grådighet, men står der som om ingenting har skjedd. Han har etter sin forestilling handlet rett. Man blir helt syk av å se på ham. Det er noe gammeltestamentlig over hele filmen. Men det er også noe visst sannhetshungrende og moralistisk «Tolstojsk» over hele historien.

Vladimir Vdovichenkov som spiller advokaten fra Moskva

Vladimir Vdovichenkov som spiller advokaten fra Moskva

I Det Gamle Testamentet kan vi lese Jobs bok, han som blir prøvet av Gud og mister alt. Til slutt forbanner han Gud. På det lille stedet i Nord-Russland er det temmelig «gudsforlatt». Ingen av hovedpersonene har noen tro. «Jeg tror på fakta. Jeg er jurist», sier advokaten fra Moskva flere ganger. Nikolaj møter en av munkene fra klosteret, men tror han forteller eventyr om Job. Den eneste som har et visst forhold til kirken, er faktisk pampen, og det er et helt forvrengt forhold. Det provoserer oss og gjør oss sinte.

Zvyagintsev og tre av skuespillerne i Cannes.

Zvyagintsev og tre av skuespillerne i Cannes.

Zvyagintsev har skapt seg et stort navn som regissør. Han kommer fra Novosibirsk og er utdannet skuespiller. Men så slo han gjennom med filmen «Tilbake» i 2003 der han fikk Gulløven ved filmfestivalen i Venezia. Siden da har han laget et par andre filmer, bl.a. Jelena og nå altså Leviathan som blir kritikerrost overalt og fikk Golden Globe for beste utenlandske film nå i 2015 og er altså nominert til Oscar.

En glad gjeng i Cannes

En glad gjeng i Cannes

Putin er tydeligvis ikke glad i denne filmen og ber kinoer over hele Russland om ikke å vise den. Dette viser en stat som er villig til å bruke de mest brutale metoder for å undertrykke sine borgere. Her er korrupsjon og vold dagligdags. På kontoret til den lokale pampen henger portrettet av Putin på veggen, og det er stadig i bildet. Tilfeldig? Neppe.

Skulle de flytte til nærmeste by?

Skulle de flytte til nærmeste by?

Men dette er ikke bare en film mot den russiske stat. Det er en film for oss alle. Vi kjenner alle kampen mot overmakten. Den har vært til alle tider. I dag er det sivile samfunn på marsj. Måtte det bli enda sterkere! Ibsen lar Stockmann si at staten er som en kjøttkvern som maler alle hoder til en grøt. Zvyagintsev viser oss staten som et sjøuhyre som kommer opp fra havet og sluker oss. Jeg vet  ikke hva som er verst. Men filmen er blitt kalt et mesterverk. Jeg er langt på vei enig selv om det var en prøvelse å se den.

Kolja - en moderne Job

Kolja – en moderne Job

Er det så et bildet av dagens Russland? Det vil nok de mest  antirussiske i Vesten tenke.  Selvfølgelig er det ikke hele sannheten. Jeg kjenner også et annet Russland der folk arbeider samvittighetsfullt for å skape en god framtid for sine barn. Men det er jo interessant å merke seg at Aleksej Serebryakov som spiller hovedrollen i filmen, emigrerte til Canada for to år siden fordi han mener at all korrupsjonen i Russland gjør det uegnet for hans barn å vokse opp der!

Dette innlegget ble publisert i Film, Russland. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s