Utlandet er et spennende sted


Jeg har alltid vært interessert i «utlandet». Når jeg ser tilbake på det nå, er det noen morsomme hendelser som minner meg på denne fascinasjonen fra tidlig av.

Opprøret i Ungarn i 1956

Opprøret i Ungarn i 1956

Det første «utlandet» jeg ble kjent med var pussig nok Ungarn. Mine ungarske venner synes det er morsomt å høre dette. Det var på grunn av opprøret der i 1956. Eller nærmere bestemt den sovjetiske invasjonen der. Omtrent 200.000 mennesker rømte fra landet etter det. Flere av dem kom til Norge, og to av dem havnet på Hvasser. Det var to unge menn som fikk sommerjobb på pensjonatet som min onkel og tante drev. De bodde på et knøttlite rom i uthuset som senere ble til grisehus. Der hadde de en seng hver og – under over alle under! – en plastikk platespiller som gikk på batteri. De spilte singler, og jeg husker at en av dem var gul. Den ble spilt om igjen og om igjen, og jeg kunne den til slutt utenat: «itsy bitsy teenie weenie yellow polkadot bikini…..» Teksten var engelsk, og jeg var 6-7 år, men jeg lærte den og kan den ennå.

Jeg spurte mamma hvorfor de to guttene var kommet til Norge, og hun svarte at det var krig i landet deres, så de måtte rømme. Det gjorde dem enda mer spennende, og jeg tilbrakte så mye tid jeg kunne i det lille rommet der platespilleren gikk varm.

Dresden etter krigen

Dresden etter krigen

 Den neste hendelsen med «utlendinger» var en stund senere da noen av naboene hadde besøk av to jenter fra Tyskland. Det må ha vært på slutten av 50-tallet, og jentene kom for å få frisk luft og god mat. De må ha vært fra Øst-Tyskland, tenker jeg i dag. Det var fremdeles harde tider i Tyskland, og et eldre ektepar tok dem til seg i noen uker for å gi dem litt ekstra. Jeg husker vi satt rundt bordet i bestestua og spiste kaker og drakk saft. Jentene var sjenerte, og det var jeg også, og vi hadde ikke noe felles språk, så vi fikk ikke snakket sammen. Men det var allikevel spennende! 

Noen år senere kom det besøk fra Argentina til noen slektninger. Det var en hel familie, og en av dem var en jente på min alder. Hun kom på besøk til meg, og jeg ville at hun skulle lære meg spansk. Det var det ingen andre som hadde spurt henne om. Vi satt på rommet mitt, og hun lærte meg en sang som jeg husker ennå: «Como te extrano mi amor». Flere av ordene der har hjulpet meg til å forstå litt når jeg er sammen med spansktalende. Det var svært eksotisk med besøk så langveis fra. Jeg var oppslukt! 

Når man møtes på tvers av landegrenser, kan det skje noe...

Når man møtes på tvers av landegrenser, kan det skje noe…

Det ble ikke noe særlig med utenlandsreiser i min barndom. Vi hadde en biltur til Sverige, men det var liksom ikke utlandet selv om vi måtte kjøre over på venstre side av veien da vi krysset grensen. På hotellet i Uddevalla spurte de om vi ville ha en ekstra «kudde». Det var det ingen av oss som visste hva var. Jeg lurte og lurte og fant til slutt ut at det betyr «pute». Triumferende kunne jeg fortelle familien hva ordet betydde. Det glemte jeg aldri. Det var gøy å lære nye ord! 

Hjemme hadde pappa samlet noen menn fra øya til engelskkurs. Han hadde gått til innkjøp av et teknisk vidunder som het båndopptager. Mennene satt rundt denne tingesten og hørte Gunnar Hårberg snakke engelsk, og de hadde en bok de leste i. Jeg smugleste i den boken og ble best i klassen i engelsk, men torde ikke innrømme for læreren at jeg leste mer enn leksene hjemme.

Jeg besøkte Carnaby Street i 1968

Jeg besøkte Carnaby Street i 1968

Så ble mitt første ordentlige utland England. Egentlig er det helt utrolig at mine foreldre lot meg reise på sommerkurs til Torquay da jeg bare var 16 år gammel. Men det gjorde de, og jeg lærte masse engelsk da jeg bodde hos familien Smith. Da jeg kom hjem, skulle jeg ha te med melk. Ingen tvil om hva jeg skulle studere en gang i fremtiden.

Slik ble det også; språkstudier og reiser hver eneste sommer på kryss og tvers av Europa først med tommelen og så med tog og fly. Det har vært en fantastisk reise, og jeg er veldig glad for at jeg har fått med meg alt dette. Ikke så rart at jeg ble bitt av den russiske basillen senere. Det var bare ett skritt videre, tenker jeg nå.

Universitetet i St. Petersburg

Universitetet i St. Petersburg

Jeg er fremdeles interessert i utlendinger og synes det er gøy å få besøk og sitte sammen med flere mennesker og forsøke å forstå og finne frem til felles interesser blant alt det forskjellige.

Dette innlegget ble publisert i De som vil noe mer, Hvasser. Bokmerk permalenken.

1 svar til Utlandet er et spennende sted

  1. Takk for fint innlegg. Utlendinger gjør Norge mer spennende. Tenk om vi ikke hadde hatt innvandring?

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s