Hvorfor man skal kjenne sin geografi


 globe

«Jeg ble mottatt med åpne armer i Norge,» forteller min slovenske venn, «men i Sverige og Danmark var de svært nedsettende da jeg sa at jeg kom fra Jugoslavia». Dette var på 80-tallet, og landet var ennå ikke delt opp. «De bare sa at vi var kommunister, og dem ville de ikke ha noe med å gjøre. Ikke slik i Norge. De var vennlig innstilt til landet mitt, og jeg følte en varme der.»

Jeg forsøker å finne en forklaring til henne om at det satt mange jugoslaviske krigsfanger i fangeleire i Norge, og det var kjent at de ble svært dårlig behandlet.  Kanskje det er noe av forklaringen, jeg vet ikke, men hyggelig var det å høre i alle fall.

Europa

En annen forteller at han reiste i Skandinavia senere, og ingen visste hvor hans land var. Slovenia? De ante ikke hvor det var. Da forsøkte jeg å forklare at det tar lang tid for de fleste å bi kjent med nye land og et nytt kart.

Den samme mannen studerte i USA på slutten av 90-tallet, og der på universitetet kom de med et gammelt kart med Jugoslavia og Sovjet på. Da hadde han protestert, og de fant et nytt kart. Men det at folk ikke kjente noe til hans land, var hardt å ta, at han ikke var med liksom, var utenfor det gode selskap, det kjentes ikke godt.

Jeg har møtt dette i andre land, i små land. I Latvia var det en ung dame som sa til meg da vi var kommet litt inn på 2000-tallet: «Det at du kom hit til Latvia og var interessert i landet vårt da nesten ingen andre var det, var veldig viktig for oss. Det var som om du ga oss en plass blant alle de andre. Vi følte oss ikke glemt og bortgjemt.» Jeg hadde ikke tenkt på det slik, men jeg visste at det var slik. Der jeg kom fra, var det få som gadd å tenke i andre retninger enn rett sørover eller vestover. Ja, det var (og er) som om ikke de andre eksisterte, fikk ikke plass innenfor deres bevissthetsfelt.

Europa er mer enn EU

Europa er mer enn EU

Som om ikke de små europeiske landene har hatt nok med trusselen fra stormaktene på begge sider, enten det har vært Tyskland, Russland eller Frankrike. De har blitt revet i, trampet over, utelatt og herset med så mye at de virkelig fortjener å bli SETT nå. Derfor blir jeg glad når jeg ser folk reiser på helgeturer til Riga eller Tallinn, Vilnius eller Budapest. Da får de i alle fall se at disse byene finnes og faktisk er vakre og verdt et besøk.

En bekjent jeg snakket med for noen uker siden fortalte at han hadde vært i Moskva for første gang i fjor og var overrasket over at det var så fine bygninger der. Han trodde at hele byen var som en slags slum. He?? Det er jo et rent sjelelig bilde, for det stemmer i alle fall ikke overens med bildene vi ser av Kreml og katedralene og alt det andre prangende. Slik lager vi våre indre bilder, og vi MÅ se med egne øyen for å forstå i dag. Vi MÅ faktisk reise!

Tilbake til Balkan; Jeg kjenner problemet fra egen undervisning. Når jeg begynner å tegne opp kartet på Balkan, er det mange som synes det er så komplisert at nei, det klarer de ikke å huske. Men mange reiser på ferie til Kroatia!

En dør i Tsjekkia

En dør i Tsjekkia

Også blant voksne møter jeg det samme. De snakker om «Europa», og når jeg spør hva de mener med det, er det stort sett det opprinnelige EU, altså Vest-Europa. Det er som om de fleste av oss fremdeles har et slags jernteppe i hodet som deler Europa i det som teller og det som ikke teller.

Det er ikke for å lære «flere byer i Belgia» at jeg mener vi bør kunne vår geografi. Det er for å hjelpe hverandre til å ha en selvfølelse, kjenne at vi er med. Ingen av oss nordmenn liker å bli tatt for svensker eller høre at Oslo er en by i Sverige. Slik er det også med andre. Vi vil alle kjenne at vi er med, at vi er en del av Europa som teller, som folk kjenner til og har respekt for. Det gjør vi når vi sier: «Slovenia? Å ja, det ligger nært Italia! Dere var en del av det Østerriksk-Ungarske keiserdømme. Eller: dere har gode skihoppere. Eller: Hovedstaden deres er Ljubljana, ikke sant? Eller: Dere var en del av Jugoslavia og fikk deres frihet for litt over 20 år siden.» Alle slike reaksjoner hjelper andre til å kjenne seg verdsatt.

Februar i Ljubljana

Februar i Ljubljana

Det er derfor vi skal kunne vår geografi, for å vise vår respekt til alle. Nå snakker jeg bare om Europa, for det er mest nærliggende, men det gjelder selvsagt for hele verden. Da er det bare enda litt mer komplisert og utfordrende!

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i Hverdagsbetraktninger. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s