Militæret


Vi som var unge den gang det var om å gjøre å slippe militæret. Bjørneboes historie om hvordan han røkte i døgnevis før han skulle på sesjon og fikk en psykolog til å skrive: «Ikke gi denne mannen et våpen», var en av våre yndlingsfortellinger. Å skulle stå på geledd og ta imot ordre var så fremmed at det tilhørte en annen verden. Det var i Den Kalde Krigens dager. Spenningen i verden var sterk.

5653-forsv

I min tid som lærer har det inntil ganske nylig også vært en trend til ikke å gå i militæret. Det var bare en og annen gutt i klassene som kom inn til førstegangstjeneste. De andre var sjeleglade for å slippe.

For et par år siden ante jeg at en forandring var på gang. Når jeg spurte guttene i 3.vg. hva de skulle gjøre etter skolen, var det slående hvor mange som sa «militæret». Først trodde jeg bare det var tilfeldig, men etter hvert begynte jeg å legge merke til det. Så observerte jeg at av en klasse var det overvekt av gutter som gikk i militæret. Det var et vendepunkt.

270034-11-1285343027231-n600

Det var  da jeg virkelig begynte å se meg rundt. Var det ikke slik at man skulle trekke seg ut av Irak og Afghanistan? Skulle ikke operasjoner minske? Så begynte nasjonalistiske partier å vokse og vinne valg. Og for litt over ett år siden blåste varmen ut av øst-vest-forbindelsene som hadde vært bygd opp de siste 20-25 årene. Jeg fikk grøsninger og har hatt det siden.

rejser_milit_r_sri__485754a

Sist uke leste jeg i avisen at  det er så mange som vil inn i militæret at de ikke kan ta inn alle sammen! Det er et helt nytt bilde som nå tegner seg. Ungdom har et ønske om å avtjene verneplikt. Jeg hører flere si at de lurer på å verve seg! Det er for meg et tegn på at virkeligheten er i ferd med å forandre seg totalt.

Det rustes opp i øst og vest. Det er militærøvelser for å braute av styrkene sine. Det trues med våpen. klimaet er iskaldt. Da forstår jeg enda mer at jeg er gått ut på dato…

Reklamer
Dette innlegget ble publisert i Hverdagsbetraktninger. Bokmerk permalenken.

2 svar til Militæret

  1. torakelet sier:

    Det er fascinerende å spekulere på hva som utløser slike stemningsskifter. Hva ligger i denne udefinerbare men akk så tydelige «tidsånden»? For den enkelte virker det som valg på individnivå, mens det egentlig er valg på struktur/flokknivå. Men hvorfor?

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s