Krigsfanger


Det er vel bortimot ti år siden nå at jeg reiste en tur på Helgelandskysten bare for å bli kjent med den delen av Norge. Da jeg kom til Tjøtta, gikk jeg en kultursti og kom til krigskirkegården for de sovjetiske krigsfangene, den såkalte «russerkirkegården». Jeg hadde aldri hørt om den før og ble ganske forskrekket over å se en så stor kirkegård som jeg ikke visste om. Der ligger 6725 sovjetiske fanger i en massegrav og 826 enkeltgraver.

436_Bokomslag_fil_192

Dette er en del av krigshistorien som har vært fortiet. Mye på grunn av den kalde krigen. De døde fangene hadde opprinnelig ligget på forskjellige kirkegårder i Nord-Norge, men ble i 1953 flyttet til Tjøtta for at det skulle være bedre kontroll med dem. Man var redd for spioner.

Krigskirkegården på Tjøtta

Krigskirkegården på Tjøtta

Jeg ble interessert i å finne ut mer, og kort tid etter inviterte vi Marianne Neerland Soleim fra Falstadsenteret til Zazjigalka for å snakke om russiske krigsfanger. I publikum dukket det opp mange gamle mennesker som hadde sine historier å fortelle. Hvordan de hadde blitt kjent med russiske fanger her i Vestfold, hva de hadde fått av dem i gaver osv. Det var tydelig at det var en stor sympati for «russerfangene».

Bolærne fort

Bolærne fort

I dag har jeg vært på et foredrag om krigsfangene i Vestfold. Da fikk jeg høre at ingen har oversikt over alle kulturminnene fra 2. verdenskrig her i Vestfold, men nå skal de kartlegges. Over fire år skal de ha et prosjekt med å finne frem til dem alle sammen og få dem på kartet.
Vi vet at det har vært flere fangeleire her i distriktet, men omfanget, plassering, gravlegging og mye annet håper de nå å få en samlet oversikt over.

Fangeleiren på Mellom Bolærne

Fangeleiren på Mellom Bolærne

Fangeleiren på Mellom Bolærne blir kalt en «dødsleir». Det er sjokkerende. Forholdene der var fryktelige. De siste månedene levde mange der med tuberkulose uten noen hygiene, medisiner eller forpleining. De var radmagre da frigjøringen kom, og 28 skal ha blitt gravlagt der ute.
Ved Teie hovedgård skal det ha vært en annen leir, og der er det mye man ikke vet.
På Ormelet på Tjøme var det også en leir, og jeg husker faren min pekte på stedet der den hadde ligget. Den vet man også lite om.
Så var det leiren på Bergan på Nøtterøy der det er satt opp en minneplate. Der har den russiske foreningen Kalina samlet seg de siste årene på 9. mai og mintes sine landsmenn.
Man blir litt ydmyk når man hører om dette som foregikk på en tid som ennå noen kan huske. Det er ufattelig.

Vardås fort på Nøtterøy

Vardås fort på Nøtterøy

At det var så mange som 100.000 sovjetiske fanger her i Norge er vel ukjent for de fleste. Og at nesten 13.000 av dem døde her, vet vi heller ikke så mye om.
Det samlede antall nordmenn som døde under samme krig var 11724!

Dette innlegget ble publisert i Lokalsamfunnet, Russland. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s