Å kunne ta imot beskjeder og huske dem


Det var noen ting som imponerte meg i Sovjetunionen da jeg var der på 70-tallet og senere; folk kunne telefonnummeret til alle sine kjente. De bare husket dem! Da jeg oppdaget at det ikke fantes telefonkataloger, skjønte jeg at de faktisk måtte huske dem. Det var ingen annen utvei.

904_Telefonkataloger

De kunne også prisene på alle dagligvarer, men det var mer fordi de aldri endret seg.
Å lære utenat var viktig i den skolen jeg gikk. Vi lærte salmevers og gangetabellen, og vi øvde oss i hoderegningen hver uke. Jeg tror det var god hjernetrim.
Så er det uttrykket «å høre etter» eller «å lytte oppmerksomt». På andre språk har man også ofte to ord for dette, som på engelsk «to hear» og «to listen». Det er forskjell på dem.

tavle

Jeg husker at når det ble gitt beskjeder i klassen, hørte vi etter, og jeg tror vi husket dem. Var det lekser, kunne det nok hende at noen ikke gjorde dem, men ikke fordi han ikke husket at vi skulle gjøre dem!
I dag er dette så annerledes. Jeg tror jeg begynte å legge spesielt merke til det for 5-6 år siden. Det var omtrent da vi begynte for alvor å bruke data’en i skolen hos oss.
Vi hadde lenge praktisert å skrive leksa på tavla slik at elevene alltid ble minnet på dem. Nedover i klassene hadde man ofte «lekseark» for hver uke som elevene tok med hjem. For meg var det helt nytt. Jeg brukte nok «leksebok» på gymnaset, men det var lite. Det som sto i den, var mer tegninger, dikt og opprop til meg selv.

lekser

Men etter hvert ble det ikke nok med beskjeden på tavla. Det skulle også sendes på mail hjem. Noen ganger var det slik at jeg hadde gitt muntlig beskjed om hva som skulle gjøres, jeg skrev det på tavla og jeg sendte det hjem pr mail. Allikevel var det stadig noen som «ikke hadde hørt det»!
Det som er tydelig er at vi ikke leser mailer eller meldinger heller. Vi registrerer i beste fall at de er kommet, og så legger vi dem til side. Slik blir det masse som går oss hus forbi hver eneste dag.
På arbeidsplasser, i foreninger og organisasjoner skriver vi referat fra møter. Hvor mange av oss leser dem? Jeg er redd det er temmelig få. Og det merkes når vi kommer på møter og skal gjennomgå referat…
Vi sender disse referatene ut på mail, men hvor mange sier ifra at de har fått dem? Igjen er det svært få.
Noen ganger får dette konsekvenser. Når beskjeder ikke når frem, mener jeg.
Jeg har blitt vitne til det en del ganger i det siste i forbindelse med offentlige instanser.
Kommunen har gravd opp hagen vår, en hage som er blitt opparbeidet over 60 år full av frukttrær, blomster og bær- og prydbusker. Først var det rør som skulle legges ned, og de påsto at alt var i orden og alt var var koblet til. Det var de ikke! Arbeidet måtte gjøres om igjen. Hvor og til hvem og når ble beskjeden gitt? Det var i alle fall «glemt», og det ble mer enn dobbelt arbeid.

Grave001

Så var det grus som skulle legges, mail sendt med instruksjon «rett innenfor porten». Og grusen? Den havnet midt på plenen! Hadde ikke lest instruksjonen. Det måtte bort igjen; dobbelt arbeid. Så var det trærne og buskene: lister var skrevet over alt som skulle i jorda, sendt til de som skulle utføre det. Og de kom…. Med en annen liste enn vi hadde. Hva hadde skjedd? De hadde ikke sett vedlegget! Arbeidet må gjøres om igjen – dobbelt arbeid!

blandt_blomar__foto_paul_stang_ca_1910

Dette er alt eksempel på mangel på oppmerksomhet. «Digital demens» er et uttrykk som er kommet inn i språket. Vi hverken ser eller hører ordentlig etter lenger. Ikke kan vi gjøre avtaler, for da kan vi jo «bare ringe», og dermed sitter vi i telefonen langt mer enn nødvendig. Vi tror vi kommer frem med et budskap ved å sende en melding eller en mail, men hvordan kan vi vite at den leses?
Aldri har det vært så vanskelig å komme frem med et budskap samtidig som det aldri har vært så lett å spre info på sosiale medier. Det er et paradoks vi må leve med. Men jeg drar meg i håret og lurer på hvordan jeg skal komme igjennom med mitt budskap.

Reklamer
Dette innlegget ble publisert i Hvasser, Hverdagsbetraktninger. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s