«Bedre å være sint og aktiv enn sint og passiv»


Ordene kommer fra Nick Brandt, fotografen som har blitt berømt for sine dyreportretter. Han har nettopp åpnet utstilling på Fotografiska i Stockholm, den første i verden som viser hele hans trilogi «On this Earth. A shadow falls, across the ravaged land». Han har holdt på med prosjektet i 13 år, og det er blitt tre bøker ut av det.

Chita Foto: Nick Brandt

Chita
Foto: Nick Brandt

Går man gjennom utstillingen fra begynnelse til slutt, vil man se at bildene begynner i en slags paradisisk tilstand med store flokker av elefanter, sebraer og løvefamilier. Det er en slags velsignet ro over dyrene som tillitsfullt stirrer rett på oss eller holder hodet høyt i vinden.

Elephant exodus. Foto: Nick Brandt

Elephant exodus. Foto: Nick Brandt

Nick Brandt forteller at da han kom til Øst-Afrika på begynnelsen av 2000-tallet for å fotografere dyrene, var det som å komme til paradis, dvs. jorden slik den var før menneskene begynte å ødelegge den. Da kunne store flokker av ville dyr vandre rundt uten å frykte å bli slaktet ned av snikskyttere og andre jegere på jakt etter fortjeneste. Han tok bl.a. et bilde av en elefantflokk, men ante da ikke at det var siste gang han skulle få se så mange elefanter samlet.

Elephants walking through gras Foto: Nick Brandt

Elephants walking through gras
Foto: Nick Brandt

Noen år senere var det betraktelig færre av dem. Og de han støtte på, var tydelig redde og hadde mistet den roen han hadde sett tidligere. Snikskytingen hadde akselerert. Han visste at han tok bilder av noe som kom til å forsvinne, men at det skulle gå så fort, hadde han ikke kunnet tenke seg.

Beslaglagte elefanttenner. Foto: Nick Brandt

Beslaglagte elefanttenner.
Foto: Nick Brandt

Det var derfor han startet Big Life Foundation i 2010, for å forsøke å bremse farten på utslettelsen. Nå, fem år senere, har de 300 rangere som patruljerer 1 million hektar på begge sider av grensen mellom Kenya og Tanzania. De har biler og hunder og til og med et fly, De har utstyr som GPS og mobiltelefoner slik at de kan operere raskt og effektivt. Det har ført til at mange snikskyttere er blitt arrestert, og det er blitt kjent at det er en mye større risk å være snikskytter. Følgene er at nedslaktingen innenfor dette området har gått drastisk ned.

Sint og aktiv

Sint og aktiv

Men utenfor området er det minst like ille, kanskje verre.
Det anslås at 35.000 elefanter blir drept hvert år i Afrika. Det er 10 % av hele bestanden. Verdien på elfenben har gått opp fra £200 i 2004 til over £2000 i dag.
Når det gjelder løver, er det noe slikt som under 20.000 igjen i Afrika. Det betyr at det har gått ned med sjokkerende 75 % de siste 20 årene!
Det var derfor Nick Brandt mente han måtte gjøre noe, for – som han sier – «Det er bedre å være sint og aktiv enn sint og passiv».
Han benytter sjansen han har med sine bilder og sine utstillinger. Minst like mye som han er stolt at bildene sine, promoterer han Big Life og oppfordrer til å gi. Det er satt ut en diger glasskasse der man kan putte på penger.

Lion before storm. Det tok 12 dager å vente på denne løven løfte hodet. Foto: Nick Brandt

Lion before storm. Det tok 12 dager å vente på denne løven løfte hodet. Foto: Nick Brandt

Den første kvelden er det åpning for spesielt inviterte. Det virker som om alle som er invitert har takket ja, for det er som sild i tønne inne i utstillingslokalene. Nick Brandt blir invitert opp på et lite podium, og han begynner med å fortelle om da han var liten og hadde bursdag, men var livredd for at ingen ville komme til selskapet hans. Slik også med utstillingsåpninger. Men her var det ingenting å frykte; det er stinn brakke!
Så går han over til Big Life og forteller at Sverige ligger på andre plass i donasjoner etter USA. Han oppfordrer folk til å få Sverige opp på første plass, men det skal noe til, for blant amerikanerne er det noen steinrike folk som er blitt ivrige samlere av Nick Brandts bilder, og de er generøse!
Den lille talen er over, og man kan gå rundt og se på bildene, men det er så mange folk at det nesten er umulig å få bildene uten mennesker foran.
Jeg venter til neste dag.

Foto: Nick Brandt

Foto: Nick Brandt

Det er fremdeles mange mennesker når jeg kommer utpå kvelden neste dag selv om Fotografiske har vært åpent siden kl. 09.00 og holder åpent til kl. 23.00 hver dag! Nick Brandt skal holde en «artist talk» og blir intervjuet av Niclas Østlind som er professor i «fotografisk gestaltning». Vi har noen av dyrefotografiene på bakveggen i stort, og Nick Brandt forteller levende om hvordan han har tilbragt dager og uker for å få akkurat det bildet med den riktige himmelen og den riktige posisjonen til dyret. Han kan være så nær som to meter, for han bruker ikke telelinse. Allikevel påstår han at han ikke er noen Dr. Doolittle som kan snakke med dyrene. Østlind er ikke helt sikker på om det stemmer, for det er noe i bildene som uttrykker et helt spesielt forhold mellom fotograf og dyr.
Brandt blir veldig ivrig når han skal beskrive situasjonen i området og forklarer oss i detalj hvordan det var å starte Big Life. Situasjonen var håpløs i 2010, de meldte inn snikskyting, men ingenting ble gjort. Det fantes ikke noen NGO’er i området, og de få som forsøkte hadde ingen penger og vandret rundt til fots. Han ble oppgitt, deprimert og sint. Da bestemte han seg for å gjøre noe og kontaktet departement og de aktivistene han visste om. Penger fikk han fra rike samlere, og da var de i gang. På noen få måneder hadde de rekruttert flere titalls rangere, kjøpt inn biler og laget vaktposter. Siden har de hatt stor suksess med arbeidet og fått stor tillit i lokalsamfunnet.

Lion head trophy. Skal vi bare ha trofeene igjen? Foto: Nick Brandt

Lion head trophy. Skal vi bare ha trofeene igjen? Foto: Nick Brandt

Etterpå er det boksignering. Jeg overhører en ung mann hilse på Brandt og si «det er en stor ære å få ta deg i hånden…» Ja, det er det. På alle måter. Han er en av de aller beste dyrefotografene noensinne, men ikke bare det, han er villig til å gi av sin tid og sine krefter til å ta vare på denne planeten for våre etterkommere. Bildene, bøkene og engasjementet, jeg forstår at jeg er med på noe viktig.
Et spørsmål fra salen var: «What’s next?» Han vil ikke røpe for mye, men sier at han er ferdig med noe som vil bli presentert i april neste år, og det handler om stedene der dyrene levde før, men der menneskene har overtatt. «Fikk jeg en million dollar, ville jeg sette opp et gjerde rundt Kilimanjaro for å holde menneskene ute slik at dyrene hadde sitt eget område i fred for dyrking og husbygging», avslutter han. Vi venter på neste kapitel i denne dramatiske historien.

Reklamer
Dette innlegget ble publisert i De som vil noe mer, Fotografer. Bokmerk permalenken.

Ett svar til «Bedre å være sint og aktiv enn sint og passiv»

  1. Renate sier:

    Sitter og leser litt rundt på bloggene dine, og jeg setter enormt pris på at du orker og bruke tiden på å skrive disse, slik at vi får lese, får nye inputs, tips og nye tanker.
    Jeg bøyer meg i støve for Nick Brandt. Og han har fullstendig rett i det han sier om det å være sint og aktiv kontra passiv. Det er en stor terskel for en del, og det må ma ha respekt for, men det er den eneste veien hvis man vil ha forandring.

    Gleder meg til flere nye blogger!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s