Hos frisøren


Hva gjør man når ens frisør blir borte? Ja, jeg mener ikke at hun forsvinner, men at hun slutter å arbeide og salongen stenges.
Jo, da må man finne en ny. Som om det var en ganske enkel sak.

Klippe, klippe

Klippe, klippe

Jeg husker for noen år siden da det gikk opp for meg at jeg var blitt etablert. Jeg fant plutselig at jeg hadde en fast frisør, en fastlege, en tannlege jeg hadde brukt i mange år og jammen hadde jeg en fysioterapeut også på den tiden. Da følte jeg at jeg var blitt veldig borgerlig og satt.
Men så var jeg blitt over 50 år også! Så det tok litt tid. Frisør gikk jeg ikke til før jeg var omtrent 45, og det var rett etter det at det kom en fastlegeordning her i landet, og da visste jeg plutselig hvem jeg skulle henvende meg til om jeg ble syk. Det hadde jeg ikke visst før. Tannlegen fikk jeg omtrent da jeg flyttet til Tønsberg for 35 år siden, så det var greit. Det var også på den tiden at jeg for første gang i mitt liv trengte en fysioterapeut fordi jeg hadde skadet kneet, og det var blitt helt stivt, så det måtte bendes opp igjen.
Jeg kjente jeg var omgitt av et trygt lokalsamfunn som jeg kunne bruke.
Men så forsvant altså frisøren. Hun måtte stenge pga sykdom. Veldig leit.

En av byens mange frisørsalonger

En av byens mange frisørsalonger

Men det skulle ikke være så vanskelig å finne en ny frisør når byen er så full av frisørsalonger at du omtrent ikke finner ett sted i byen der du ikke har utsikt til minst to av dem!
Jeg tenkte at jeg prøver den første og beste og droppet inn på en av de mange inne på Farmandstredet. Der fikk jeg time fort.
Det var stort, mange stoler med speil foran, høy musikk, mørkt, nesten svart, og så mange frisører at jeg ikke fant ut hvem som var min, like var de også og med fancy frisyrer, klipt på den ene siden eller den andre siden, ikke begge sider, langt på en av sidene, farget i rødt og hvitt og sort. Det kan vel være greit, men det var så mye folk og så mye bevegelse at jeg nesten ikke klarte å følge med på hva som foregikk. Jeg var helt stressa før jeg var ferdig. Da hadde jeg prøvd den. Det måtte bli en ny neste gang.

31-03-11-3398-edited-2

Så gikk det 4-5 måneder, og jeg kjente jeg måtte få klippet meg igjen. Jeg så at lokalene til min gamle frisør var inntatt av en ny dame og gikk innom. Der satt en sortkledd dame med sort hår og sorte negler og gjorde store øyne da jeg kom inn. Riktignok sto døra åpen, men det var stengt! Javel, der mistet du den kunden, tenkte jeg og gikk ut.
Så sto jeg der og så meg rundt. Da falt øynene mine på en annen salong som jeg gjenkjente navnet på. Jeg gikk inn der og bestilte time.
Da dagen kom, var jeg svært velvillig innstilt; salen var lys, og damene så ganske normale ut, veldig unge de fleste, men smilende og vennlige. Kunne de mon tro ha noe økologisk? Ja da, viste piken meg og kom med noe som det sto «naturlig» på, men den har vi sett før. Jeg lot det stå til. Hun spurte mange spørsmål om håret mitt og virket veldig proff. Klippingen gikk fint helt til vi kom til finishen. Da foreslo hun å «mykne» det litt foran, og jeg mitt dumme naut syntes det hørtes fint ut og lot henne ta litt «i kantene». Det virket greit da jeg gikk ut, men allerede første dagen fant jeg ut at det forreste håret var blitt så kort at jeg ikke kunne ha det bak øret, og det ble en veldig irritasjon. Ferdig med dem!

imagesSFWWQWLB

Så kom neste gang etter noen måneder igjen. Jeg hadde hørt om en salong som var anbefalt av mange, og en dag gikk jeg rett på den. Hvorfor ikke prøve her?
Da jeg kom inn, var det et lite rom i et gammelt trehus. Stolene var satt ganske tett, og det kjentes trangt. Et bakrom et par trappetrinn opp viste enda flere stoler, og en dame kom ned trappene imot meg der jeg sto ved servicebenken. Hun var tatovert over begge armene, og da jeg så meg rundt, så jeg at alle damene var tatovert. Jeg som synes at tatovering er ubehagelig og bare minner meg om sibirske fangeleire! Jeg holdt på å snu, men damen fra bakrommet kom målbevisst imot meg. Det var for sent! Hun spurte smilende om hun kunne hjelpe og måtte heve stemmen en del fordi musikken var så høy. Jeg forsøkte meg med at jeg ville ha en time og ble straks beroliget med at det hadde de ikke før i neste måned. Da kunne jeg gå. Men nei! Et øyeblikk! Det kan hende vi kan presse deg inn her. Hun spurte en av damene som holdt på med en kunde, og jo ganske riktig, det var en ledig time om noen få dager. Jeg kunne jo ikke si nei til den! Hjelp! Jeg ble skrevet opp på en lapp som også sa hvilken frisør jeg skulle få og gikk ut.
Jeg kan bare ikke gå dit, tenkte jeg da jeg kom ut. Jeg må finne en annen.

tatooo-bred_5079998a

Da kom jeg forbi en ny salong der jeg kjente igjen henne som hadde jobbet med min gamle frisør. Herlig! Der gikk jeg inn. Men akk! Det var ingen ledig time før ferien!
Nå følte jeg meg ganske lost. Det var riktignok minst 30 frisører til i byen som jeg ikke hadde prøvd, men…..
Jeg gikk hjem og avbestilte hos de tatoverte og gikk ut i byen igjen. Nå måtte jeg bare få en time!
Da gikk jeg inn et sted der det så ut som om de hadde mye ledig kapasitet og fikk time dagen etter.
Det viste seg at det bare var menn i den salongen, men det går vel fint, tenkte jeg!
Endelig kunne jeg sette meg i frisørstolen igjen. En ung mann kom slentrende imot meg tyggegummityggende og med den ene handa i lomma. Han så mer ut av vinduet enn på meg og uttrykte nok at sånne gamle damer ikke akkurat var det mest spennende han visste! Det ble en rask vask og klipp, og jeg kunne gå ut med litt mer ruskete frisyre enn jeg vanligvis har, men greit. Litt for langt foran enn jeg ellers har, litt lenger bak også, men du motsier ikke en mannlig frisør som sier at det må være slik!

hair_kru

En ting er i alle fall sikkert: det er veldig mange mennesker som går til frisør i denne byen! Alle de salongene, og så er det jammen fullt overalt.
En annen ting som er sikkert: det er ikke lett å finne «sin» frisør oppi alt dette!

Dette innlegget ble publisert i Hverdagsbetraktninger. Bokmerk permalenken.

2 svar til Hos frisøren

  1. tone ragnhild sier:

    du sånn er det for meg og etterhvert blir det panikk og jeg strener inn til en frisør og sier har du time nu! har de det så blir jeg , har de det ikke så går det mange uker til neste gang, menjeg har funet en i Andebu og hun er nok invandrer og det var veldig kjekt ..Ellers rydder jeg i bloggene dine , spart på mange og leser de om igjen og koser meg, noe ganger er det rystende lesing og andre ganger intressant.. selvom jeg ikke kommenterer så gleder jeg meg til neste…kanskje vi sees, god sommer og hils til WISS, ene … som vi kjenner , vi kommer nok til å være oppi Høyjord og ute ved havet… I morgen er siste skoledag, så jobbedager og så ferie….hjertelig hilsen tone og jørgen Date: Mon, 22 Jun 2015 19:54:25 +0000 To: tonelunde@hotmail.com

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s