Ungarsk dagbok 1


Jeg ble møtt på jernbanestasjonen Budapest Keleti. Det var deilig å se et kjent fjes og vite at jeg ville bli brakt helt frem til porten, særlig etter å ha vært på toget i over 12 timer!
Vi kjørte ut av byen og et lite stykke videre på motorveien til den lille byen Gödöllö. Her skulle steinerskolelærerne i Ungarn møtes til sitt årlige sommerkurs som forberedelse til neste skoleår. Jeg hadde latt meg overtale til å holde tre morgenforedrag for hele gjengen. Det viste seg at de talte 170 personer!
Vi kom frem til en port i rekken av tilbaketrukne hus i en stille gate. Vertinnen lukket opp, og der var vi inne i en skyggefull hage med gamle trær og en kjøkkenhage som bugnet av paprika, bringebær og hvalnøtter.
Jeg ble vist mitt rom i annen etasje med skråtak og et vindu som kunne settes på vidt gap om natten. Neste morgen skulle jeg holde det første foredraget, og en forkjølelse hadde sneket seg på underveis Hva kunne jeg gjøre med dem? Jo, her kom frem en urtesnaps og en stor kopp med blandingsurter som gjorde at svetten haglet av meg. Det var på tide å legge seg.

Den herlige hagen i Gödöllö

Den herlige hagen i Gödöllö

Stille, svalt og mørkt var det rundt meg da jeg slumret inn ved midnatt.
Neste morgen hadde vertinnen dekket på under morelltreet i hagen. Det var kokt egg, rista brød og sterk urtete for halsen min. Omtenksomheten omringet meg denne svale morgenen i den ungarske småbyen. Damen var opprinnelig fra Øst-Tyskland, men hadde giftet seg ungarsk og flyttet hit for mange år siden. Vi snakket tysk sammen. Da må jeg anstrenge meg kraftig, og det har jeg godt av. Vi forsto hverandre godt, men mine tyske former kom ut i hytt og gevær.

Trikkelinjen jeg krysset hver dag til og fra skolen

Trikkelinjen jeg krysset hver dag til og fra skolen

Det viste seg at jeg bodde i gåavstand til skolen. Det var en fin spasertur på morgenen ut gjennom bakporten som ble etterlatt åpen, forbi noen blokker under hengende trær, over trikkelinjen og langs en park med store, gamle trær før vi kom inn på området som tidligere hadde vært en forskningsstasjon og som nå huser steinerskolen der i byen.
Jeg ble vist inn i en stor sal der det var satt opp stoler til 170 mennesker og presentert for min tolk. Det viste seg at vi hadde møttes for mange år siden, så det var hyggelig å se ham igjen.

Foredragssalen før publikum kom. Min oversetter på vei mellom stolradene.

Foredragssalen før publikum kom. Min oversetter på vei mellom stolradene.

Tittelen på mine tre foredrag var «Ungdom mellom himmel og jord» og skulle handle om innholdet i fagene fra 9.kl til 12.kl. og hvordan de kan hjelpe unge i deres utvikling. At jeg var spent, er mildt sagt.
Det første foredraget gikk bra, så jeg kunne gå hjem og hvile før ettermiddagens samtalegrupper. Puh! Det ble svett! Hadde ikke forstått at de ventet seg enda et foredrag fra mitt hold. Vi kom oss igjennom, og de to neste dagene er nå forbi. Særlig ble samtalegruppen den andre dagen interessant. Jeg fortalte om innholdet i samfunnsfag, et fag som ikke finnes der i landet.
De var svært overrasket da jeg fortalte at vi hadde skolevalg og plenumsdiskusjon med representanter fra alle politiske partier. Det ble en het debatt om dette. Kanskje kommer det noe ut av det?
Hjemme hos min husvertinne sto maten klar hver kveld jeg kom tilbake fra ettermiddagsøkten. Hun hadde kokt lekre ungarske spesialiteter med paprika i alle former og herlige deserter til som bringebærpudding med krem; mmmmm!

Bakporten som alltid er åpen

Bakporten som alltid er åpen

Kveldene ble tilbrakt i hagen med tente stearinlys og te. Jeg ble tatt veldig godt hånd om.
Midt i denne idyllen ble jeg stadig minnet om bekymringen mange har for den voksende ekstremismen, planene om bygging av en mur mot immigrantene fra sør og det tilsynelatende uløselige problemet med de 2,5 millioner romfolk i landet.
Med sine videregående elever er steinerskolene ute og gjør sosialt arbeid og forsøker å knytte kontakter til romfolket. Kanskje kan de hjelpe til på noen områder, men bekymringen er stor.

Kaffe i hagen

Kaffe i hagen

Til høsten åpner enda tre nye steinerskoler. Det betyr at det vil være 35 steinerskoler i landet som har 10 millioner innbyggere. Det er mye! Faktisk så mye at Ungarn er i ferd med å bli et av de tettest befolkede steinerskolelandene i Europa! Det har skjedd på 26 år! Mens vi i Norge nå har 32 skoler, og de første to ble grunnlagt midt på 20-tallet, så vi har hatt 90 år til å gjøre det samme….

Dette innlegget ble publisert i Reiser, Steinerskolen. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s