En rasert hage gjenvinnes langsomt


Når kommunen kommer for å grave, er det bare å underkaste seg. Slik har det vel alltid vært. Men nå er det så mye verre fordi maskinene er så mye større. De er som tanks og trenger egentlig spesiallagde veier for å komme fram.
Og rørene er også så mye større enn før.

Det ser nakent ut.

Det ser nakent ut.

Kort sagt: det blir ikke mye igjen av en hage etter et slikt inngrep.
Det er leit når hagen har stått i over 50 år, har gamle frukttrær som har forsynt familien og venner og bekjente med frukt i like mange år, bærbusker som har bugnet av bær og blitt til saft og syltetøy for titalls mennesker og et blomsterbed som har blomstret hele sommeren og langt ut på høsten og vært beundret av kjente og ukjente.

IMG_2667

Så ligger den der da, den sønderrevne hagen som et åpent sår og bare minner en på alt som er blitt borte. Hele høsten. Hele vinteren og langt utpå våren.
Jada, de skulle erstatte og plante, men tida går, og våren kommer.
Først i begynnelsen av mai kommer plantene. Da har vi mast og ventet i nesten en måned. Det er et firma som ikke er hjemmehørende i vår kommune, og de har misforstått hvilke trær og busker som skulle reetableres…

IMG_2745

Det blir nå plantet til slutt etter diverse feilslutninger og brutte løfter. Så skal det sås plen. Jorda er som hard leire, og det skal vannes. Trærne er som små stiklinger i forhold til de som var der før, bærbuskene er stusselige, prydbuskene likedan.

IMG_3234

Da starter jobben; vanne, stelle, passe på, observere, luke, vanne igjen og vanne nok en gang. Endelig begynner graset å grønnes, pistretet og fullt av ugras, trærne ser tørre ut.. hvordan få vannet dem så det monner?

IMG_3300

Sommerens vanneforbud kommer, men vi må vanne i år. Kommunen er selv ansvarlig for dette, så vi går med hageslangen både sent og tidlig. Endelig ser det ut til at det blir grønt og at buskene og trærne vokser selv om det fremdeles er tørre blader langt uti juli. Når sola steiker, er det ingen skygge lenger, det er ingen frukt og bær å plukke og sylte, noen blomster kommer heldigvis, og det er en stor glede når endelig rosebusken blomstrer, og det kommer både hvite, røde og gule blomster på buskene.

IMG_3422

IMG_3423

Kanskje blir det en hage av det etter hvert allikevel? Men det blir neste generasjon som kan høste fruktene, ikke vi som legger grunnen nå. Vi arbeider for fremtiden og de som kommer etter.

Reklamer
Dette innlegget ble publisert i Økologi og miljø, Hvasser. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s