Tenk om vi hadde noen kjepper i hjul!


I dag møtte jeg en gammel skolekamerat som helt siden den gang for 35 år siden har vært opptatt av natur og miljø. Vi kom til å snakke om byggesaker og var begge rimelig oppgitt over en del av det som de herværende kommuner har gitt tillatelse til. Ja, han var så oppgitt at han sa rett ut at det der hadde han gitt opp og gått over til annet arbeid som har med biller og småkryp å gjøre.
Det var i fortsettelsen av samtalen at han fortalte om noen mennesker som i mange år hadde gjort det til sin oppgave å bry seg i byggesaker i sin kommune og på den måten faktisk flere ganger hadde klart å få medhold.

Her ligger reven på lur, klar til å angripe

Her ligger reven på lur, klar til å angripe

Det er jo slik at om ingen reagerer eller klager, går det bare videre, og vi sover alle vår gode søvn.
Jeg må tenke på min store helt og yndlingsforfatter Lev Tolstoj igjen. I hans tredje store roman «Oppstandelse» blir hovedpersonen, som er en prostituert kvinne, dømt skyldig i mord. Jurymedlemmene som dømte henne, blir skildret som ganske søvnige og opptatt av helt andre ting enn å følge godt med i rettsforhandlingene. Først lenge etterpå skjønner et av jurymedlemmene at han faktisk har vært med på å dømme en uskyldig kvinne til et liv i fangenskap i Sibir. Han forsøker å gjøre det godt igjen ved å gå i forbønn for henne, men til ingen nytte, og det ender med at han følger henne til Sibir for å lette på sin samvittighet.
Når først avgjørelsen er tatt, er det vanskelig å gjøre det om igjen. Det viser både rettssystemet og byggesaker. Det som er gjort er gjort.
Tjøme kommune vil nå forsøke å gjenopprette et svaberg som er sprengt. Det skal bli interessant å se hvordan det går.

Hvordan gjenoppbygge et svaberg?

Hvordan gjenoppbygge et svaberg?

Det er derfor svært viktig å være våken mens en sak pågår. Vi kunne trenge noen skikkelige kjepper i hjulene!
Det virker som om de som bestemmer over bygg og planer ikke er våkne nok. Om igjen og om igjen ser vi at først etter at bygget står der, kommer det et: Åh? Var det sånn det skulle bli?
Har de ikke fått lagt frem planer og tegninger og hatt mulighet til å se det litt før? Da hadde det faktisk vært mulig å forandre på noe.

Forvirret?

Forvirret?

Da vi for noen år siden fikk fremlagt tegninger til hytter som skulle bygges «rett i glaninga» på oss, reagerte vi med forskrekkelse på en massiv flate av betong. Med felles protest fra naboene fikk vi i alle fall bort betongen! Om ikke annet.
For kort tid siden var det Færder vg.skole som plutselig sto der som en grå kolossal kloss rett i synet på oss, og da var det: Å? Hvordan ble det slik?
Hvorfor så de det ikke før?
Det samme kan sies om restauranten og «nasjonalparksenteret» på Verdens Ende. Da politikerne var på befaring under byggingen, oppdaget de store betongflater som de ikke likte, men da var det for sent. Eller var det det? Kunne de ikke ha stoppet det da?
Det er her det skulle være en liten gruppe mennesker som så det som sin oppgave å følge ekstra godt med og når det trengtes, heve sin stemme og sende ut et nødskrik, dvs. en godt underbygget klage som kunne få de bestemmende myndigheter til å stoppe opp en stakket stund og tenke seg om. Det skal ikke være et parti, men mennesker som er interessert i å gjøre byen/stedet så harmonisk og menneskevennlig som mulig. Tenk om det i enhver kommune fantes slike mennesker som orket å stå igjennom dette. Det kunne i det lange løp få de lokale politikerne til å skjerpe seg slik at de slapp å få så mange klager. Eller hva?

Å legge seg midt i veien er effektivt

Å legge seg midt i veien er effektivt

Jeg vet i alle fall at kommunene her i distriktet kunne trenge en slik gruppe, og jeg tror ikke det er så veldig annerledes andre steder.
Nå leser jeg at Tjøme kommune har godkjent noen hytter i Moutmarka, et av de flotteste turområdene man kan tenke seg og en perle det er av stor – ikke bare lokal -, men nasjonal verdi å ta vare på, og disse hyttene er noen firkantede kasser som bryter grundig med både byggeskikk og naturen rundt. Var det ikke så at de skulle lære av sine feil? Eller er det faktisk andre ting som ligger bak? Man må jo spørre seg når det skjer igjen og igjen. Hvem har fordeler av noe slikt? Ikke naturen i alle fall. Eller som min skolekamerat sa: Jeg gruer meg til å se det!
Jeg går for både veidumper og kjepper i hjul for å slippe at så mange går rundt med et horn i siden til sine lokale politikere.

Et horn i siden

Et horn i siden

Dette innlegget ble publisert i Hvasser, Lokalsamfunnet. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s