Mer om Den Transsibirske (1)


Det er lenge siden jeg har fortalt noe fra «gamle dager» i Russland. Nå er det på tide å hente fram noen minner igjen, og det handler nok en gang om Den Transsibirske.

Fra Folkeferies sommerkatalog for 1977. Her sitter jeg på en topp ved Baikalsjøen. Vi tok bildet av toget også.

Fra Folkeferies sommerkatalog for 1977. Her sitter jeg på en topp ved Baikalsjøen. Vi tok bildet av toget også.

Her ser jeg ut over Baikalsjøen, et bilde som ble brukt av Folkeferie i mange år i deres kataloger.

Her ser jeg ut over Baikalsjøen, et bilde som ble brukt av Folkeferie i mange år i deres kataloger.

Jeg ble minnet om denne spesielle togturen da jeg så serien på NRK «Joanna Lumleys transsibirske eventyr». Den er bare i tre episoder og hopper over mer enn den viser, men da hun kom til Baikalsjøen, måtte jeg se litt ekstra. Hun var på besøk i landsbyen Listvjanka, akkurat den samme landsbyen som jeg besøkte i 1975 og -76. Det var en landsby spesielt utvalgt for å vise fram til turister. Husene var nydelig pusset opp med de vakreste utsmykninger rundt vinduene malt i mange gilde farger. Den så ikke ut til å ha forandret seg mye på disse 40 årene!

Et hus i Listvjanka

Et hus i Listvjanka

Mens jeg var student, hadde jeg jobb ved siden av som reiseleder på Sovjet for Norsk Folkeferie. Det hele begynte sommeren 1975.

Sammen med en venn planla vi en reise av det svært spesielle slaget, i alle fall på den tiden! Vi skulle reise til Moskva og ta Den Transsibirske derfra og stoppe i Novosibirsk, Irkutsk, og endestasjonen var Khabarovsk siden Vladivostok var en stengt by for utlendinger den gangen. Derfra skulle vi fly til Tasjkent og videre til Samarkand i Usbekistan, derfra til Baku i Azerbaidzjan, til Tbilisi i Georgia og med buss over fjellet til Jerevan i Armenia. Derfra var det tog til St. Petersburg. Det hele skulle gjøres unna på tre uker.

Ung norsk student på Den Transsibirske... Her med det typiske

Ung norsk student på Den Transsibirske… Her med det typiske «sibir-blikket»…det er flatt og langt til endestasjonen…

Det var ikke mange som hadde gjort en slik tur før, så Folkeferie var interessert i en rapport etterpå, særlig om standarden på hotellene.

Det var jo bare gøy, så det gjorde jeg, og neste sommer, 1976, ville reisebyrået sette opp en gruppetur til Sibir og ba meg om å være reiseleder. Jeg hadde jo vært der!

Slik ble jeg deres «ekspert» på Sibir. Og den sommeren reiste jeg med to grupper gjennom Sibir! Ikke rart kelneren i spisevogna gjorde store øyne da jeg traff ham for andre gang på en måned på vei gjennom Sibir! Han trodde jeg var splitter pine gal! Hvem ville vel til Sibir!

Siden reiste jeg igjen med tog gjennom Sibir, men da uten å stoppe underveis før jeg kom til Ulan Bator i Mongolia. Det var på en av disse turene at dette skjedde. Vi nærmet oss Baikalsjøen og byen Irkutsk. I kupeen ved siden av min bodde en mor med sin sønn på 7-8 år. De skulle til Mongolia og slå seg ned der, så de hadde mye bagasje.

Vi visste at Baikalsjøen ville dukke opp tidlig på morgenen, så skulle vi se den, måtte vi tidlig opp. Jeg var ute i gangen ved 6-tia og syntes jeg var riktig så flink, men da jeg kom ut av kupeen, var den lille gutten allerede der. Han sto ved vinduet og speidet.

Baikalsjøen dukker opp.

Baikalsjøen dukker opp.

  • Nå kommer den snart, sa han.
  • Jeg lurte på hva han mente, for jeg kunne ikke forestille meg at en så liten gutt kunne være så ivrig etter å se en innsjø. Men det var akkurat det han var.
  • Der er den! Sa han da vi så det første glimtet av sjøen, – se så vakker den er! Se hvordan den blinker og stråler! Se på alle fargene som kommer fra den! Den lever! Han gjentok flere ganger:
  • Jeg elsker deg, Baikal!
  • Så fortalte den lille gutten meg om at denne innsjøen er den dypeste i verden med sine 1600 meter og at den inneholder dyrearter som ikke lever noe annet sted i verden, at man ikke kjenner alle artene ennå og at det fremdeles er mange hemmeligheter i dypet. Den inneholder også 1/6 av alt ferskvann i verden! Alt dette visste gutten! Men det underligste var den begeistring som var i stemmen hans og den ærefrykten som kom til uttrykk.

    Baikalsjøen

    Baikalsjøen

  • Da jeg gikk inn i kupeen igjen, og innsjøen for lengst var borte, sto gutten fremdeles ved vinduet og stirret ut. Jeg gikk inn til meg selv for å tenke over det jeg hadde opplevd.
Russland - Baikalsjøen midt i Sibir

Russland – Baikalsjøen midt i Sibir

Dette innlegget ble publisert i Reiser, Russland. Bokmerk permalenken.

2 svar til Mer om Den Transsibirske (1)

  1. Irene Bass sier:

    Ja, Baikalsjøen har jeg også vært. Men vi fløy med Margit Engel til Irkutsk og reiste så med Sarah (som nå bor i Svetlana) til øya Olchon i Baikalsjøen. Bodde veldig primitiv men hadde fantastisk uke!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s