Agurksesongen er i gang


Det er lite som er sesongavhengig lenger. Det meste kan lagres, fryses eller kjøpes fra utlandet. Vi er også så vant til å kopiere, lagre og sette på repetisjon at vi ikke trenger å planlegge å være til stede, men kan bestemme helt selv når og hvor vi skal være når vi vil se eller høre noe. Vi kler oss jo også som om det er sommer hele året! Mange har ikke forskjell på en vintergarderobe og sommerklær.

Sylteagurker

Sylteagurker

Derfor er det så spesielt og herlig med sylteagurkene. De må plukkes og bearbeides innenfor noen korte uker. Etter det er det for sent.

Da er det om å gjøre å trå til mens man kan! For sylteagurker må man jo ha!

Dill er essensielt. Her fra årets avling på Hvasser. Foto: M .Alfshus

Dill er essensielt. Her fra årets avling på Hvasser. Foto: M .Alfshus

Kanskje ikke alle som er enig med meg, men jeg vet at det finnes noen også her i landet, og jeg vet at det øst for Østersjøen, og særlig i Russland, er nesten som en livsform å sylte agurker.

sylteagurk_635831a

Der fins de i alle former, sterke og sure, salte og litt søtere, med hvitløk og uten, i bøtter og spann, i krukker og fat. På markedene står damene (for det er ofte damer) og tilbyr sine spesialiteter.

Fra min egen produksjon.

Fra min egen produksjon.

Ikke før er jeg ferdig med første omgang av sylting, og glassene står lekre på benken og godgjør seg før de skal prøves ut, så setter jeg meg til å lese en helt ny russisk roman av Marina Stepnova, «Lasarus’ kvinner». Og der, på side 71, står det akkurat det jeg visste. Her er det snakk om en helt spesiell form for sylting, eller kanskje mer salting, der solbærblad og eikebark er essensielle ingredienser, men det er ikke spøk! Og det tas ikke lett på!

Fra «Lasarus’ kvinner» av Marina Stepnova

(Fra verste stalintid er det snakk om at hovedpersonene, ekteparet Tsjaldonov, kan reise ut av landet, men så står det om kona Marusias argumenter for ikke å reise til England):

«De skulle bare visst at årsaken til denne uforbeholdne aksepten bare skyldtes Marusias stahet – hun ville ikke forlate foreldrenes graver og sylteagurkene med kraftige nupper og knasende bleke tupper.

  • Hvor var det du hadde tenkt deg? Til England? Hvordan skal jeg få tak i pepperrot i England? Og solbærblad? Og eikebark, for ikke å snakke om selve eiketønna! Nei, nei og atter nei!
  • (hun slår opp i ei husholdningsbok)
  • Se her, agurk på femte tilberedningsmåte kan bare lages med eikebark!
  • Tsjaldonov prøvde å innvende at hvis det i naturen finnes minst fire andre metoder for sylting av agurk, burde man antagelig ikke henge seg for mye opp i den femte, man kunne sikkert få tak i så mye pepperrot man ønsket i England, og høyst sannsynlig solbærblader også. og med all mulig sikkerhet var Jelena Molokhovets en dårlig rådgiver i spørsmål om liv og død.
  • Hva har Molokhovets med dette å gjøre! utbrøt Marusia opprørt. – For meg er sylteagurk et spørsmål om liv og død!»
Dill på Vidaråsen

Dill på Vidaråsen

  • Ikke rart at man går til verket med alvor og ærbødighet. Hos meg skal de være veldig sure, og det skal være helt vanlig, brun eddikessens. Det skal helst være økologiske agurker, hvitløk og gjerne paprika og blomkål og masse dill, men ikke så mye sukker! Hel pepper er også viktig, og agurkene skal ligge i saltlake over natten før de syltes.
  • Mmmm, nå er det gått over to døgn, og jeg er klar til å smake. Vinteren er reddet!
Dette innlegget ble publisert i Økologi og miljø, Bøker, Russland. Bokmerk permalenken.

2 svar til Agurksesongen er i gang

  1. Renate sier:

    Veldig viktig poeng der, hele innledningen, og takk igjen for en god blogg. Som den godeste Frank Herbert skrev: “Some people never observe anything, Life just happens to them.». Mange merker jo knapt at sesongene og årstidene går, klager over at det er for mørkt eller for vått eller varmt, uten å kunne stoppe opp noen gang og sette pris på hver enkelt årstids kvaliteter og skjønhet. På samme måten stapper de maten i handlekurven sin uten å fundere over maten de spiser og hvor den kommer fra, hva som er i sesong, og hvilken kvalitet den har . Dette året har jeg satt meg selv som utfordring å få tak i mest mulig mat selv fra naturen. Jeg har plukket allslags bær, prøvet meg på diverse siruper, som løvetann og granskudd, kjelleren er full av mjød og honning, og detber nå det begynner hos oss, med epler og plummer og rips, sopp, blåbær og alt annet. Vi har kunnet lage flere måltider her på gården i det siste, der alt på tallerkenen er dyrket, sanket og slaktet selv. Det har gitt meg en helt annen respekt for livet og for tradisjoner.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s