Oskar Rabin på besøk i Sandefjord!


Når man kommer fra et lite sted i den nordlige provinsen av Europa, er vi ikke godt vant med store verdensnavn spaserende rundt i gatene. Verdenshistorie skjer ikke ofte her. Riktignok er en hel epoke av historien knyttet til mitt område, men det er 1000 år siden, så det teller ikke i denne sammenhengen.

Sammen med Oskar Rabin i Sandefjord i dag. Bildet heter

Sammen med Oskar Rabin i Sandefjord i dag. Bildet heter «Russisk landsby» og er malt i 1981.

Det er derfor litt av en begivenhet når en mann som Oskar Rabin kommer på besøk.

For den som ikke vet hvem han er, kan jeg henvise til et tidligere innlegg her på bloggen: «Oskar Rabin – bulldosere og bilder» fra 3. mai 2014.

Der skriver jeg litt om hans liv som kunstner i Moskva, den beryktede «Bulldoserutstillingen» i 1974 og hans utvisning fra Sovjet til Frankrike i 1978.

Han har levd i Paris siden det, vunnet internasjonalt ry og har bilder i de fleste store galleriene i verden. På Saatchi Gallery i London har de en liste på 15 bilder malt mellom 1959 og 2004:

http://www.saatchigallery.com/artists/rabin_oskar.htm?section_name=breaking_the_ice

MAC_0410_ 008

MAC_0410_ 008

Rabin er født i januar 1928 og er altså i dag 87 år. Det er det ingen som skulle ta ham for der han sitter stille på en stol i Stallen Rammer og Kunst i Sandefjord når vi ankommer en halv times tid før utstillingsåpning. Det er riktignok ikke hans utstilling, men en god venn av ham Tatiana Lysak-Polyschuk, som også er russer, men fra St. Petersburg og er mye i Paris. Han har blitt med henne til Norge og har besøkt Stavern der han har latt seg fascinere av kystlandskapet og kastet i dag glans over venninnens utstilling.

Oskar Rabin, Tatiana og Marina

Oskar Rabin, Tatiana og Marina

Jeg spør om jeg kan gå bort til mannen og forsikres om at det er helt i orden. Dette er den samme mannen som jeg besøkte i Paris for 32 år siden. Da bodde han i en stor leilighet med atelier sammen med sin kone Valentina Kropivnitskaja og sin sønn Aleksander Rabin, alle malere.

Jeg husker ham som en stille, høflig og svært ydmyk mann, og nå lente han seg på stokken sin da han reiste seg fra stolen og tok meg i hånden. Både Tatiana og hennes agent Marina fulgte etter meg klare til å være behjelpelig med språket. Det trengtes jo ikke, men det visse ikke de! Det var derfor ganske pussig da jeg etter noen setninger snudde hodet i damenes retning og så de sto med gapende munn. Først trodde jeg at jeg hadde sagt noe galt, men så skjønte jeg at de var blitt så overrasket over at jeg snakket russisk at de hadde glemt å lukke munnen!

images

Oskar Rabin fortalte meg at han nå lever alene i Paris. Sønnen døde for 20 år siden, og hans kone døde for syv år siden. Hans datter bor i USA med sine barn og barnebarn. Den russiske kolonien i Paris er oppløst og alle har nok med seg selv. Men Rabin selv maler fremdeles.

Han er like vennlig og beskjeden som jeg husker ham. Han takker meg for at jeg har kommet og er villigheten selv til å stille opp til bilder. Vi snakker om utstillingene han hadde i Oslo på 80-tallet, og jeg viser ham bildet jeg kjøpte den gangen. Det synes han er hyggelig å se og husker det godt selv om han har en diger produksjon bak seg som er spredd over hele verden.

Oskar Rabin og Jahn Otto Johansen - gamle kjente

Oskar Rabin og Jahn Otto Johansen – gamle kjente

Siden jeg hadde lest at han fikk tilbake sitt russiske pass på 90-tallet, er vel et av de spørsmålene han oftest får, om han har vært tilbake i Moskva og om han kunne tenke seg å dra tilbake for godt.

  • – Nei. Det er et fremmed land for meg nå, svarer han, – jeg bor i Paris, det er mitt hjem.
  • Ja, den bølgen av russere som kom på 70-tallet, kalles ofte for «Den tredje bølgen». Den første var den som kom etter revolusjonen, og det var opp imot en million russere som slo seg ned i Frankrike da. De fleste var fra aristokratiet eller rike kjøpmannsfamilier som måtte rømme pga. revolusjonen. Mange av dem klarte ikke å få med seg så mye av rikdommen, og det ble sagt at om du kjørte drosje i Paris på 20-tallet, kunne sjåføren ofte være en russisk greve.
  • Den andre bølgen kom etter Andre Verdenskrig. Det var de som ble igjen etter krigen og flyktninger fra Stalins terror. Så kom den tredje bølgen etter at Khrustsjov ble avsatt og «stagneringsperioden» med Brezjnev satte inn. Da ble mange frittalende mennesker vingestekket.
  • Rabin ble sett på som en av disse «opposisjonelle» eller «dissidenter» som de kaltes, selv om kunstnerne sjelden drev med politikk slik som forfatterne. De kaltes «uoffisielle kunstnere» og var en hel gruppe av malere og skulptører som gjerne ville få stilt ut sine arbeider.
  • Siden Oskar Rabin var på besøk, kom også Jahn Otto Johansen på en kort visitt på galleriet i dag. Han fikk si noen ord ved åpningen:
  • Jahn Otto Johansen

    Jahn Otto Johansen

  • – Det er en ære og en stor begivenhet å se Rabin her i Norge i dag, sa han blant annet. – Hele det norske pressekorps burde vært her, mente han. Men det var ikke en journalist å se!
  • Så fortalte han litt om tiden i Moskva som korrespondent og hvordan han var blitt kjent med mange av de «uoffisielle kunstnerne». Han nevnte noen ved navn og fortalte at han hadde en samling av bilder av noen av dem og tre bilder av Rabin selv.
  • – Rabin var svært sentral i denne kretsen, understreket han, – alle kjente ham og respekterte ham, og det er ikke tall på hvor mange mennesker han har hjulpet.
  • Rabin selv sto taus og smilende og hørte på oversettelsen av ordene til Johansen og bare nikket av og til for å vise at han var med. Det så ut som om han ble litt flau for alle godordene
  • Kunstneren som hadde utstillingen, Tatiana, sa også noen ord og fortalte at hun var blitt kjent med Rabin i Paris og at de var blitt gode venner. – Det var svært inspirerende, sa hun, å få lov til å arbeide i atelieret til en slik verdensberømt kunstner, og det er klart hun ble influert av ham.Tatiana malte et portrett av en av damene blant publikum, og vi fikk se hvordan hun tryllet frem personligheten.
  • Kunstneren Tatiana i arbeid

    Kunstneren Tatiana i arbeid

  • Det var tid for å gå. Galleriet skulle stenge, publikum var gått, portrettet var ferdig. Vi sa farvel til Rabin, og han tok hånden min med begge sine og takket og takket for alt jeg sa. Det kjentes underlig å bli takket av en slik personlighet bare for at jeg var der og at jeg hadde et av hans bilder.
  • Vi fikk enda noen ord med Rabin etterpå og hørte at han og Tatiana skal på en biltur over fjellene til Bergen for å nyte norsk natur.
  • Oskar Rabin er en sjelden mann. Han er en av de få jeg ville kalle «et elskelig menneske»,
  • Takk for at jeg har fått møte deg, Oskar Rabin.
Dette innlegget ble publisert i Russland. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s