Det var her om dagen på undergrunnen i London. Mennesker strømmet nedover trappene, ut på perrongen og inn gjennom dørene.
Jeg er en av dem som ønsker seg en sitteplass og ser med en gang om det er et sted å slå seg ned.
Der satt jeg og studerte oversikten over stasjonene, leste reklameplakatene og så på folk. Det er alltid interessant å studere folk på bussen og toget. Vi har et slags søvngjengerblikk der vi ser samtidig som vi ikke ser. Jeg pleier å observere folk og undre meg på hvem de er.
Akkurat på denne turen kom en mann inn på stasjonen etter meg. Han satte seg på skrå overfor meg. Da så jeg det. Han hadde på ei t-skjorte med en velkjent logo på. Den var grå med rosa, store bokstaver: AVAAZ. Bare det, men i stor skrift og tvers over brystet. Jeg måtte se på ham. Det var en mann i slutten av 30-årene eller begynnelsen av 40-årene med skjeggstubber, velproporsjonert og rank. Han hadde et åpent blikk mens han så seg rundt. En temmelig flott kar, ville jeg si. Men min oppmerksomhet var først og fremst på t-skjorta hans. Jeg kjente at jeg måtte si noe til ham, men jeg kunne ikke gjøre det mens vi satt der. Det var for langt over til ham, og for mye støy i toget. Jeg håpet han ikke ville gå av før meg, så jeg ikke fikk sagt noe til ham.
Da min stasjon nærmet seg, så jeg at han ikke gjorde mine til å gå av. Det betydde at han skulle videre, og jeg kunne passere ham i det jeg gikk av. Da hadde jeg sjansen!
Her kom lærdommen fra mitt besøk i USA til nytte. Jeg var så imponert over hvor flinke de var til å gi komplementer til fremmede. Nå var det min tur!
I det jeg gikk forbi mannen, vendte jeg meg til ham og sa:
- I like your t-shirt.
- Først ble han litt forundret over å bli snakket til. Så smilte han, og jeg fikk inn en setning til:
- I’m also a member.
- Da smilte han enda mer og nikket. Jeg var allerede ute på perrongen.
- Det var noe trygt, noe hjemlig ved å se en person med en avaaz-t-skjorte på undergrunnen i London. Her bor vi i forskjellige land, kommer fra helt forskjellig bakgrunn, og så skriver vi under på de samme protestene og oppfordringene for å få myndigheter og makthavere til å forandre verden til det bedre. Det var inspirerende og oppmuntrende.
- Jammen fint med t-skorter med sånne logoer på!
