Den Keiserlige Porselensfabrikken i Russland


Jeg har endelig vært på porselensmuseum i St. Petersburg etter mange år med å beundre servisene som den keiserlige porselensfabrikken lager. Det fikk meg til å tenke på porselenets opprinnelse. Ved å lese litt på forskjellige oppslagsider, oppdaget jeg at selv om den første russiske porselensfabrikken ble grunnlagt for over 270 år siden, og var en av Europas første, er den ikke nevnt i utviklingen av porselen i Europa. Nok en del av utviklingen der Russland ikke tas med. De regnes ikke. Det må være særdeles irriterende for russerne og er det også for oss som kjenner landet ut fra annet enn overskrifter. Derfor fant jeg ut at jeg vil skrive dette innlegget.

 imperial-porcelain-1744-st-petersburg-79128972

Selve begrepet på verdifull porselen er vel en Ming-vase. Den ble til under Ming dynastiet i Kina (1368-1644). Det var en slik vase fyrst Mysjkin var så redd for å knuse (se innlegget som heter «Vasen»).

Helt fra det 7. århundret har porselen vært laget i Kina, og det tok tid før hemmeligheten ble erobret i Europa. Den første porselensfabrikken i vår verdensdel ble grunnlagt i 1719 i Meissen utenfor Dresden. Dermed var grunnlaget lagt for det senere så berømte Meissenporselenet.

Bare åtte år senere kom Peter den store på besøk til Meissen. Han reiste jo rundt i Europa for å lære alt som var nytt. Det var vitenskap og industri, håndverk og navigasjon og mye mer. Dette tok han med tilbake til Russland, og på den måten dyttet han landet sitt fremover i utvikling med sjumilsskritt. Han fikk også grunnlagt den nye hovedstaden som fikk navnet St. Petersburg og skulle være «et vindu mot vest».

e15997685953c6d8bbcb6e5f3a5d58d5

Peter fikk ikke selv opprettet en porselensfabrikk i Russland, men hans datter Elisaveta, som var tsarevna i Russland fra 1741 til -61, ga ordre om at det skulle opprettes en slik russisk fabrikk.

Tsarevna Elisaveta ble en populær keiserinne som bl.a. brakte den italienske arkitekten Rastrelli til St. Petersburg. Det skulle bli til mange store byggverk som pryder byen fremdeles. Hun fikk også bygd det første Vinterpalasset. Det var altså takket være henne at porselenet kom til Russland. Henne og den talentfulle gruveingeniøren Dmitrij Ivanovitsj Vinogradov som studerte metallurgi i Freiburg, fikk etablert en russisk porselensfabrikk i St. Petersburg i 1744. De produserte eksklusivt for den keiserlige familie og fikk navnet «Den Keiserlige Porselensfabrikk».

20091124_1854_vase

Etter revolusjonen byttet fabrikken navn til Lomonosov porselensfabrikk etter den store vitenskapsmannen Lomonosov som levde under Katarina den stores tid (1729-96) og som også interesserte seg for produksjon av porselen og mosaikk. Det var også den tiden da porselensindustrien i Russland blomstret mer enn noensinne.

Fra butikken til fabriken

Fra butikken til fabriken

Etter Sovjetunionens fall ble deler av fabrikken solgt til et amerikansk investeringsfirma. Men da det viste seg at dette firma var ute etter gjenstandene på museet, ble det oppstyr i Russland og store overskrifter, og museet ble tvunget inn under Eremitasjen. Det ble så mye bråk om de amerikanske eierne at fabrikken i 2002 ble solgt til Nikolai Tsvetkov, president i Nikoil. Han sa at han kjøpte den som gave til sin kone til 8. mars! Tre år senere bestemte aksjeeierne i fabrikken at den skulle få tilbake sitt gamle navn «Den Keiserlige Porselensfabrikk». Det er situasjonen nå.

 lomonosov-porcelain_1939

Tar man metroen til Lomonosovskaja, ligger fabrikken rett over gaten, og der kan man både komme på omvisning i produksjonen, besøke museet og kjøpe både førstesortering til full pris og annensortering til en billig penge.

Dette porselenet er kjent for sitt koboltblå mønster og gulldekorasjoner.

De klassiske mønstrene er så vakre at man neste gisper første gang man ser dem.

"Revisoren" og borgermesteren til Gogol

«Revisoren» og borgermesteren til Gogol

På Museet som ligger i tilknytning til fabrikken, og altså er en avdeling av Eremitasjen, kan man se mesterverk fra alle periodene av fabrikkens historie. Foruten å gi uttrykk for sin tid med parykkprydede 1700-talls personer over dyrkelse av revolusjonshelter på 20-tallet og 30-tallet, er det avbildet kjente kunstverk ikke minst fra funksjonalismen med Malevitsj i spissen. Her er små porselensfigurer som fremstiller Gogols karakterer både fra Døde sjeler og Revisoren, hammer og sigd og en opphøyet Stalin.

Tidskoloritt...

Tidskoloritt…

Men det mest inntrykksfulle er kanskje «Russlands Folk» som er en samling ganske store figurer av mange av folkeslagene som allerede rett for revolusjonen utgjorde Russland. Her er både samojeder og kirgiser, burjater og finner, hviterussere og ukrainere og mange folkeslag vi aldri har hørt om. De er praktfulle og verd et studium.

Monteret med Russlands folk.

Monteret med Russlands folk.

Men selve høydepunktet er allikevel de blå servisene med gullkant. De blir man aldri lei av.

Dette er altså et besøk for den interesserte hvis man først er i St. Petersburg.

 

 

Dette innlegget ble publisert i Reiser, Russland. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s