Så var det gresskarene


Ikke før er agurksesongen over, så kan man se til andre sure varianter. Det er rødbeter, men de er å få tak i hele året, så de kommer i porsjoner.

Men gresskaret er oktoberfrukten. Ja, det er jo selvsagt til Halloween, men det er ikke det jeg mener. Gresskaret skal også syltes.

Mens syltede agurker og rødbeter kan kjøpes ferdig for en billig penge i butikkene, er det langt mellom glassene med syltet gresskar i butikkhyllene. De eneste jeg har funnet har de på Frogners Delikatesse nederst på Torvet, og der koster et ganske så lite glass 100 kr, så det blir ikke til atman kjøper så mye av dem.

Årets to gresskar og et par glass med rødbeter

Årets to gresskar og et par glass med rødbeter

I oppskrifter ser jeg at det står at syltet gresskar er godt i fiskesuppa og til kjøtt, men hos oss bruker vi den til all slags fiskeretter foruten i fiskesuppa.

Vanligvis har vi lagt ned annethvert år siden det holder ganske lenge.

I år fikk vi tak i to fine gresskar. De var litt forskjellige, et var lysere gult og ganske modent, og det andre var mer oransje og litt hardere, men vi gjøv løs på dem.

Først må de skjæres over og innmaten skal tas ut, og det er jo mesteparten av gresskaret. Så skal den ytterste delen skjæres i terninger, og det ytre skallet skal vekk.

Fint å lære av de eldre som bare kan det

Fint å lære av de eldre som bare kan det

Denne gangen ble det mer av det enn vi hadde ventet. De to gresskarene ble til drøye fem kilo terninger.

Jeg leste flere oppskrifter på nettet, og de var ganske like, men vi har en litt annen metode.

Vi blandet opp eddikessens og helte over de gule og oransje bitene slik at det sto over alt sammen. Slik sto de i omtrent ett døgn. Da var bitene gjennomsyret av eddik, og vi kunne gå til verket.

Det ble over fem kilo

Det ble over fem kilo

Vi helte av eddiken, og la gresskarbitene i en kjele. Så skulle det veies opp sukker, og det skulle være 750 g sukker til 1 kg gresskar. Det ble forferdelig mye sukker, så vi reduserte litt. Så skar vi opp litt frisk ingefær og blandet i, og der sto det og ble varmet opp. Sukkeret ble til en seig lake, og det duftet (eller stinket ville noen ha sagt) over hele huset av eddik, og jeg var seig på fingrene av sukkeret.

Langsomt ble gresskarbitene blanke, og da var de ferdige og kunne helles på glass. I kjelleren står det mange norgesglass, så det var bare å legge i varmt vann og gjøre klar. Det ble 6 fulle 1 liters norgesglass og et par små. Lekre er de i sin solgylne farge der de står på kjøkkenbenken.

Lekkert ble det

Lekkert ble det

Vinterens fiskemiddager er sikret!

 

Dette innlegget ble publisert i Økologi og miljø, Hvasser, Hverdagsbetraktninger. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s