Høstminner


Jeg tror jeg alltid har likt høsten. Det er da roen faller over oss. Det blir mørkere og kaldere, og det siste er jeg ikke så glad i, men roen elsker jeg, og fargene. Sommeren er fin, men den er fryktelig urolig og masete, særlig hvis man bor på et typisk turiststed. Det er riktignok ferie, men det virker som om det må gå enda fortere da for noen. Det er når hverdagen senker seg, folk kommer inn i rytmer, og samfunnet faller inn i et oversiktlig mønster, det er da kropp og sinn kan hvile. Sånn tenker jeg. Det hjelper selvsagt på at man har hatt noen solfylte uker uten plikter, men allikevel.

Høstfarge i hagen

Høstfarge i hagen

Det var ikke ofte vi reiste bort som familie da vi var små. Det kunne strekke seg til en liten biltur på 2-3 dager om sommeren, og så var det den årlige osloturen på høsten. Da gikk vi på Kunstnernes Hus og så Høstutstillingen. Det var stas, og det var kilde til mange gode samtaler i familien. Den provoserte bestandig, og spørsmålet var alltid: «Er dette kunst?»

Vi kunne stå lenge foran noen kunstverk og kikke fra all kanter om det var noe vi overså. Det var det vel ikke, og vi var skjønt enige om at dette var noe underlige greier. Jeg forsøkte å være åpen og liberal, men måtte ofte innse at dette var noe smørerier som jeg ikke kunne fatte.

Flammende trær ved sjøen

Flammende trær ved sjøen

Siden Kunstnernes hus ligger rett ved Slottsparken, gikk vi alltid gjennom den, og der var det mye tørt løv på bakken. Jeg kan ennå høre den raslende lyden av løv og kjenne de lette løvbladene rundt anklene. Det var friskt og kjølig og veldig deilig å subbe gjennom løvet i Slottsparken.

Fargene roper mot deg på en solskinnsdag i oktober som det har vært i dag. Det er som om de har trukket all sin kraft og energi inn i bladene nå rett før de skal falle. Det formelig lyser av dem innenfra når sola står på. Men det er bare noen få dager, så man må være våken og ta inn bildet før grenene står nakne igjen.

Høst utenfor vinduet mitt.

Høst utenfor vinduet mitt.

Slik skal det være i drøye fem måneder fremover før vi uti april kanskje kan se at knoppene igjen begynner å sprette. Da samler de sin kraft igjen etter en lang vinter og kommer oss i møte med helt nye farger.

Det er bare å ruste seg til vinteren. Forhåpentligvis blir den mild og snøfattig.

Dette innlegget ble publisert i Hverdagsbetraktninger. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s