Besøk fra Ungarn – kulturutveksling


Tre somre på rad har jeg vært i Ungarn og lært å kjenne mange mennesker som er opptatt av det samme som jeg er: å legge best mulig til rette for at barn og ungdom kan vokse opp til å bli seg selv og finne ut av hvilke oppgaver som er deres.

Sammen med 40-50 andre mennesker fra Sentral- og Øst-Europa har vi arbeidet med pedagogiske ideer, øvet oss i kunstneriske uttrykk, hørt på foredrag, spist lokal mat sammen og kommet hverandre nærmere for hver dag. På den måten har det oppstått en kollegialitet og forståelse som gir perspektiver og innsikt på en ny måte for alle.

I Vac i Ungarn

I Vac i Ungarn

Når jeg har spist gulasj fra en stor gryte, plukket paprika i en kjøkkenhage eller drysset paprikapulver i gryta, svettet i hett innlandsklima eller hørt på korsang fra unge struper, har jeg hele tiden lært noe om en annen kultur som er bygget på en annen natur, et annet klima og en annerledes bakgrunn enn den jeg selv kommer fra. Det har utvidet min forståelse for Europas og verdens mangfold og muligheter.

Slik også for de andre som reiser til nye områder for å gjøre nye oppdagelser om folk og land.

Høst i Tønsberg

Høst i Tønsberg

De siste tre dagene har jeg hatt besøk av to av dem jeg har vært sammen med på sommeren i Ungarn. To lærere som er oppriktig interessert i å gjøre oppgaven sin som oppdrager og kunnskapsformidler best mulig. Ja, de er så interesserte i det at de ved selvsyn vil se og oppleve bakgrunnen for det de skal formidle. Hvorfor ikke reise til Norge for å oppleve naturen, været, maten, menneskene og omgivelsene? Som tenkt så gjort.

For å komme helt nær til elementene dro de til Lofoten, og det i slutten av oktober! Det kunne ha blitt så dårlig vær at de nesten ikke kunne komme seg ut og se noen ting. Men heldigvis, det var riktignok regn og tåke en del av tiden, men det ble også litt sol og litt snø på slutten. Folk viste seg fra sin beste side, var hjelpsomme og vennlige, vikingmuseet på Borg var åpent lenge nok til at de fikk komme inn, rorbuene var røde, fjellene var høye, sjøen gikk høy og maten var god. Geografiske navn er blitt kjente steder på kartet.

Ungarsk besøk

Ungarsk besøk

Med tog hele veien fra Bodø til Oslo og videre til Tønsberg gjør at de nå kjenner avstanden og vet at Norge er et ganske så stort land. Med fem millioner innbyggere er det mye plass, men de har også sett at det kanskje ikke er så godt å utnytte denne plassen til dyrking av mat og bosetting. Det er mye fjell og stein!

Vikingmuseet på Bygdø var et must før de kom til Tønsberg. En hyggelig mann kjørte dem til Kon Tiki museet da de spurte etter veien. Det imponerte dem.

De hadde mye ny kunnskap i bagasjen da de ankom Tønsberg en torsdag kveld. Det var allerede blitt mørkt, og nattoget hadde gitt lite søvn, så det ble en tidlig kveld etter at spørsmål som «hvorfor er rorbuene røde?», «Er det slik at menn også er hjemme og passer barn her i Norge?», og konstatering av at «folk er så rolige her i nord».

Hvorfor er rorbuene røde?

Hvorfor er rorbuene røde?

Men først var det mat, og selvfølgelig var det fisk. Det ble seibiff i rømmesaus og revne gulrøtter. Herlig! Og typisk for et land med en lang kyst langt fra et innland som Ungarn.

På vei opp til Lofoten hadde de hatt noen timer i Oslo da de ble vist rundt på en skole og fikk middag hos noen felles venner. I Tønsberg skulle de besøke vår skole i skoletiden og se undervisningen på en vanlig hverdag.

Jeg fulgte dem til klasserommet der de skulle være før barna kom, så de fikk hilse på læreren. Der forlot jeg dem.

Etterpå fikk jeg høre om alt de hadde sett og hørt, hvor imponerte de var over både lærer og elever. Lærerens rolige opptreden, det at hun ikke hevet stemmen, men vennlig ledet oppmerksomheten til elevene til det de holdt på med. Og lykkelig nok var det norrøn mytologi som sto på programmet denne dagen! Elevenes interesse og konsentrasjon understreket våre gjesters inntrykk av roen som hersker her i nord. (Vi var heldige med den!) De så også hvordan assistentene arbeidet med enkeltelever og forsto deres rolle i det hele. Dette var helt nytt for dem, for de er alltid alene med elvene i klasserommet, ingen hjelp å få fra assistenter der.

Når man er i en skole, møter man mange mennesker. Så oss med våre venner fra Ungarn. De hilste i alle retninger, hørte mange fremmede navn og noen kjente, fikk høre om fag og stakk innom timer der lærere og elever var i full gang med undervisningen. I det hele tatt: en travel hverdag for mange. Inspirerende å se arbeid som dette!

På Slottsfjellet

På Slottsfjellet

Etter skolen ble det tid til en oppsummerende samtale over en kaffe i byen. Men først måtte vi se kopien av Osebergskipet som lå ute på sjøen med roere og høvedsmann i sving! Sjøen var stille, og det var litt tåkete og vått i lufta.

Om kvelden ble det igjen litt fremmed mat. Denne gangen var det elgskav med rørt tyttebær til. Nye smaker igjen og flere spørsmål.

Kvelden ble brukt til sjekking av meldinger, store kopper med te og lange samtaler om forskjeller og likheter mellom våre land. Veldig fint å høre om hvordan de også støtter kortreist og økologisk mat, både på skolen og hjemme. Hvor enige vi var om viktigheten av å tenke miljø og gjøre det vi kan.

Så var det enda en ny dag, den siste for denne gangen. Nå var det en historisk ekskursjon til Slottsfjellet med fortellingen om prinsesse Kristina, Magnus Lagabøte og Michael kirken. Utsikten derfra gir godt overblikk over nytt og gammelt. Forskjellene på utviklingen av et demokratisk samfunn, menneskerettigheter, grunnlover og et autoritært og hierarkisk styresett. Alt ble rommet oppå fjellet. Signingsferder og kongerekker hørte også til.

På den andre siden av fjellet var det kunstutstilling på museet. Der kunne man kjøpe strikkesaker for en billig penge, og syltetøy. Og mange av utstillerne var tidligere elever og foreldre på skolen vår. Gøy å se. Begeistringen var stor for mange av bildene, og de fikk snakke med noen av kunstnerne. Stor stas! Mange av bildene falt i smak også.

På utstilling

På utstilling

Dagen var ennå ung, og bussen tok oss til Åsgårdstrand. Tenk navnet på stranden til riket til gudene i norrøn mytologi! Disen lå over vannet, og vi subbet i høstløv langs havna bort til Munchs hus. Nesten litt magisk stemning der med alle høstfargene i skråningen opp til huset. Røde nyper mot husveggen. Utsikten til havet. Kystlinjen.

Nyper i Munchs hage

Nyper i Munchs hage

Vi ble mottatt i koselig varme hos en kollega i et av husene der i byen. Fiskesuppa sto klar. Deilig eplekake til dessert og masse kaffe. Mmmmm! Bedre kunne det ikke bli. Hyggelig og interessant prat rundt bordet med vår kollega, og det ble både snakk om den fryktelige politikken som nå hersker i Ungarn. Våre venner gremmes og vil helst ikke tenke på det, men bare gjøre sine oppgaver som vanlig. Det ble tid til å snakke om læreplanen i håndarbeid og detaljer i hva man strikker på de forskjellige klassetrinnene. Så var det å bla gjennom Munchs bilder og gjenkjenne noen av dem fra det vi hadde sett bare en time tidligere….

Det var blitt ettermiddag, og vi satte oss i bilen for å dra til Oseberghaugen. Det var siste etappe på deres vikingskipreise. Der var haugen som skipet ble funnet i. Vi sto på toppen og speidet for å se vannet, men det er skjult og dermed blir det hele litt mystisk: hvorfor akkurat her?

På Oseberghaugen

På Oseberghaugen

Det var bare siste kvelden igjen. Da var det rekeaften slik vi spiser den her i landet. Det hadde de aldri prøvd. Nok en ny opplevelse, nye smaker. Men jammen spiste de like bra som oss! Det regnes en halv kilo per person, men som oftest spiser mine utenlandske venner ikke så mye. Det gjorde disse! Veldig hyggelig!

Det var tid for å pakke alt de hadde fått, og da måtte noe ut av sekkene og bli liggende igjen. Paraply og papirlommetørklær, te og knekkebrød ble ikke tatt med hjem.

Klar for avreise.

Klar for avreise.

«Nå er vi klare for å overføre dette til våre elever,» sa de. «Jeg skal ha norrøn mytologi, og nå kan jeg sette meg inn i det på en helt annen måte enn før,», sa den ene. «Jeg vil lære mine elever noen norske sanger,» sa den andre, og nå vet jeg hvordan jeg vil gjøre det.» På den måten har de utvidet sin horisont og fått større forståelse for forskjelligheten i Europa og vil kunne overføre det til barna på en helt ny måte.

Det er viktig å reise og treffe mennesker og ekstra bra om det blir tid til ettertanke og refleksjon sammen.

Vi vil sammen hjelpe neste generasjon til mer forståelse, bedre innsikt og mer toleranse for seg selv og verden.

 

Dette innlegget ble publisert i Reiser, Steinerskolen. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s