Marsipangrisen som ble borte


I år har jeg merket lite til juleforberedelsene og stresset før jul. Ser at jeg skrev mye om det i fjor, og det meste stemmer sikkert for i år også, men jeg har altså ikke sett så mye til det. Grunnen er nok at jeg ikke har vært i byen i helgene i desember. Det er da det koker mest.

Ikke har jeg så mange tradisjoner å følge heller. For min del er det en rolig mørketid som teller, når pulsen går i hvilestilling, og blikket vendes innover.

Men litt ser man jo av tradisjonene rundt seg, og i år fikk jeg igjen oppleve juleavslutningen på steinerskolen med «Høystadiet» som vi kalte det før, altså de fire eldste klassene (10.kl og 1.-3. vg). Der har vi laget tradisjoner.

Risengrynsgrøt-672x372

Først er det avslutningsprøver i klassene, og den siste perioden i året er over. Det er et alvor i luften den morgenen. Etter en liten pause samles alle fire klassene til risengrynsgrøt som lærerne har laget på morgenen. Etterpå er det leker og konkurranser, og det hele avsluttes med en quiz med lag sammensatt av alle klassene.

Det var som vanlig god stemning og litt forventning, ikke minst for quizen. 

Noe som har vært karakteristisk for denne førjulstiden i år, er en heftig priskrig i de store kjedebutikkene. Det har noen steder blitt helt absurde priser på enkelte varer, fra ribbe over oster og marsipangriser, og det er her at butikkprisene og juleavslutningen vår støter sammen.

Ingen risengrynsgrøt uten mandel. Og ingen mandel uten marsipangris i premie.

141749

I år skulle det vise seg vanskelig å finne marsipangrisen. Vår utsendte hadde vært i fire butikker uten å finne julegrisen. Den hadde vært prisa til tre kroner, og dermed hadde folk kjøpt i vildensky, og det fantes ikke en gris å oppdrive i mils omkrets! Dermed ble det marsipanbrød isteden. Ikke det samme…

22KaSgDjHbjvv3GfNQD1ugpmAQ2GGXOq0MFNYsy9KrZw

Jeg kan ikke fri meg for mine indre bilder av disse marispangrisene og deres kjøpere. Jeg ser for meg de som ikke bare har kjøpt en eller tre, men har fylt opp handlekurven til randen! Fristelsen var for stor for noen, så billig! Da kan man «tjene» mye ved å kjøpe mye, – tror noen. Jeg tenkte på alle dem som har kjøpt så mye som de ikke trenger. Jeg ser også for meg dem som sitter og spiser marsipangris hver dag nå, hele jula. De tygges og tygges, tyter inn i munnen og legger seg i magen til det ikke er plass til mer. Så ser jeg at kvalmen kommer, at man ikke klarer å få ned mer, at haugen med marsipangriser ligger i skapet og griner mot deg. Du holder ikke ut å se på dem og smeller skapet igjen. Du forsøker igjen å stappe inn en julegris i kjeften, men det er blitt langt ut i januar, og det smaker ikke jul lenger…

Marzipan

Hjelpe og trøste meg for å ha en pall marsipangriser i spiskammeret! Måtte de som har «plyndret» butikkene for julegriser nyte dem så lenge de orker, for det kommer en dag i januar da grisen vokser ut av munnen på dem. Da kan man angre på at man ikke overlot noen til de andre som gjerne ville ha en premie til mandelen i grøten. Men da er det for sent!

God jul!

 

Dette innlegget ble publisert i Hverdagsbetraktninger, Steinerskolen. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s