2015 – i det store og det lille


Så var det tilbakeblikket på året som i går gikk over i historien.

For det store bildet er det vel terror, flyktninger og klima som har vært overskriftene. Og så har det vært masse vær – overalt.

Men la oss begynne med noe annet: flystyrt.

Vi har piloten som med vilje styrtet et fly i Alpene, bomben som gikk av i et russisk turistfly på vei hjem fra Sharm al-sheik, og tyrkerne som skjøt ned et russisk fly som hadde vært i deres luftrom i 17 sekunder. Bidrar alt dette til mer flyskrekk? Vet ikke, for jeg har nok av den fra før.

_82662894_033a9e47-b4e4-4794-854b-864007b0ac43

Så er det naturkatastrofer. Det verste var jordskjelvet i Nepal i april der 9000 mennesker mistet livet og 600.000 bygninger ble ødelagt. Har vi glemt det allerede? Gjenoppbyggingen kommer til å pågå lenge ennå…

Blant jordskred, skogbranner, tørke og oversvømmelse som har kostet liv og store skader endte året med snøskred på Svalbard og orkan i kastene på Vestlandet der tak ble revet av. Skremmende. Det holder nå.

flom

Men verdens ledere ble enige i Paris om å stå sammen mot oppvarming av kloden. Det var gledelig, men arbeidet gjenstår…

Flyktningene kom kanskje overraskende på noen? Men en gang måtte det vel komme. Etter år med bombing av et stort antall land i sydøstlig retning fra Europa, er det kanskje ikke så underlig at det en gang…

Slik også med terroren. Er det overraskende at de slår tilbake? Jeg er ikke overrasket. Men det blir ikke lettere av den grunn…

220915_makedonia

Ukraina ble fort borte i mediene da flyktningene begynte å komme. Da ble det Syria. Som om ikke vi har visst det i over fire år! Og så var det IS. Ja, de var vel ikke helt nye i verden! Men jøss så fort de steg frem som den største trusselen!

Mye vennlighet og hjelpsomhet har vist seg i kjølvannet av flyktningene. Det har vært oppløftende. Alt det andre har vi jo visst at finnes der i skyggen og i nettrollene, men hjelpsomheten? At den var så stor og påtrengende var kanskje litt overraskende, eller?

 

I min lille verden har året vært godt. Det første hele året som pensjonist, men det kjennes ikke sånn for tiden. Det har vært mye å gjøre, særlig den siste måneden før jul. Da ble det plutselig hovedfag i historie i 3.vg. Opp hver morgen igjen og klar for ungdomsgruppen som sitter forventningsfulle og venter på at jeg skal yte – og kunne. Utfordrende!

De tre russiskkursene mine har holdt meg opptatt hver mandag og tirsdag kveld. Og i Zazjigalka har vi hatt seks fine arrangementer som begynte med Erika Fatland og hennes Sovjetistan der det kom over 60 tilhørere! Så var det om sjakk med Atle Grønn. Veldig gøy å høre om disse rare menneskene som spiller sjakk. Så hadde vi litt om russisk avantgard kunst med Kari Brandtzæg. I høst begynte det litt dramatisk med at foredragsholder avlyste i siste liten, men da fikk vi sett Hvite Netter i stedet. Det satte folk pris på. Så kom Brynjulf Risnes og snakket om en mulig rettsstat i Russland. Meget bra! Og til slutt var det Cathrine Stangeby Engebretsen om krigsfangene. Veldig engasjerende, men ikke så mange tilhørere, dessverre. Det var vårt 8. år i denne lille «klubben» vår, og nå har vi hatt 60 arrangementer! Nesten ikke til å tro! Jeg er ganske stolt av at vi klarer å holde det gående med denne foreningen, og nå er neste halvår også klart!

IMG_3160

Reiser har det også blitt tid til dette året. Først var det turen til Ljubljana der jeg stoppet i Karlovy Vary og endelig fikk sett denne underlige byen som jeg har hatt så lyst til så lenge. Og oppholdet i Ljubljana var herlig med en skole som har vokst seg så stor og sterk at det er ikke til å tro. Gledelig!

Så var det sommerens reise til Ungarn og WISS der. Nok en fin opplevelse og utrolig å stå foran nesten300 steinerskolelærere og snakke om ungdommene.

 IMG_3314

Men det største var nok det fire dager lange seminaret i Stommeln utenfor Köln der Brad Sundberg hadde brakt med seg Brad Buxer og Michael Prince som fortalte de herligste historier fra sitt arbeid med Michael Jackson. Den varmen og den gode stemningen i de fire dagene ga mer glede enn noe annet dette året. Å bli kjent med alle disse menneskene, lytte, se og snakke sammen, holde pauser i en sjarmerende bakhage i en liten tysk by sammen med et 50-talls MJ fans var mer enn man kan håpe på.

Kingvention i London i september var også en stor opplevelse, og vår feiring av MJs fødselsdag 29. august skapte en ny og tettere krets av mennesker som liker å komme sammen om en felles interesse.

 IMG_3549

Reisen ti St. Petersburg ble også en svært hyggelig opplevelse denne høsten.

Så var det alle julemarkedene der vi i NorBalSam sto med vår omreisende bod «Du store verden». Veldig gøy å komme rundt sånn og kunne bidra med så fine varer til barn og voksne og samtidig hjelpe skoler, barnehager, sosiale institusjoner og enkeltmennesker til et litt lettere liv. Givende.

Tre besøk har vært ekstra fine i år. Først besøket av Ara fra Armenia i januar og dagene i Oslo, så gruppen med latviske lærere som var her i mars. Det ble mange fine samtaler og besøk, og til slutt var det de to lærerne fra Ungarn i høst. Det ble noen herlige dager sammen på utflukter og i prat om alt mellom himmel og jord. Veldig gøy!

IMG_3705

Det har også vært et hektisk år med mange dager på Hvasser der skap etter skap, kott etter kott, kjeller og loft har blitt gjennomgått og ryddet. Vi har kjørt bort tre lass på fyllinga, to lass til bruktbutikk, søppeldunkene har blitt fylt opp flere ganger, og jeg har slept med meg vesker og ryggsekker fulle hver gang jeg har reist til byen. Langsomt letter det, men jeg må si at det føles som et evigvarende foretagende. Ikke rart jeg har bestemt meg for å bli minimalist på mine eldre dager!

Det har vært mange hyggelig stunder sammen med min mor, men det er også ganske rart å se alderdommen komme, som hun sier «alderdommen kom som julekvelden på kjerringa!»

Været på Hvasser kan være en påkjenning, særlig når det står på med sterk vind dag etter dag. Da er det deilig å komme inn til byen der det er stille for stormen.

IMG_3767

Jeg har fått prøve meg i hagen dette året, vært mer aktiv der enn noen gang før i mitt liv. Jeg som ikke vil være huseier, har blitt nødt til å ta meg av saker jeg ellers ikke ville gjøre. Men nå gleder jeg meg til å komme til bunns i dette huset, få ut så mye jeg kan og få oversikt over hva som skal gjøres med det alt sammen. Det blir det nye årets utfordring.

10527757_902335739842006_2299221324917100129_n

En av de siste nyhetene jeg fikk før nyttår var at skolen i Adazi i Latvia har fått godkjennelse av sitt nye byggetrinn og kan flytte inn til skolestart på nyåret. Den skolen som jeg var med å starte for 23 år siden er blitt stor og kraftig. Det er så utrolig hyggelig å høre og gir så mye mening i livet. Det er derfor helt på sin plass å si at året har brakt alle avskygninger av gleder og sorger. Men jeg forsøker alt jeg kan å se på gleden først og fremst.

 

 

 

 

Dette innlegget ble publisert i Økologi og miljø, Hvasser, Hverdagsbetraktninger, Michael Jackson, NorBalSam, Reiser. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s