Da er vi klare for den andre delen av de utvalgte personene i Krig og Fred. God lesning!
Den neste personen jeg vil ta frem er Maria Bolkonskaja, søster til Andrej. Hun er en gudfryktig og oppofrende ung kvinne som underkaster seg sin strenge far.
Typisk nok blir hun introdusert gjennom faren og hans tro på de to dyder «flid og forstand».
«For å utvikle disse egenskaper hos sin datter, tok han seg selv av hennes undervisning og gav henne hver eneste dag timer i geometri og algebra.»
Hun beskrives stadig gjennom sitt forhold til faren som gjorde henne «vettskremt» så hun ofte hadde «hjerte i halsen». Hun har ofte «et forskremt og sørgmodig uttrykk» som «gjorde hennes sykelige ansikt enda mindre pent enn det var i forveien.»
Antonina Shuranova som Maria Bolkonskaja Anna Maria Ferrero som M B
Når hun ser seg i speilet, ser hun «et tynt, lite ansikt med et par trette øyne». Men det var allikevel noe spesielt med øynene hennes:
«Fyrstinnen hadde store, dype og strålende øyne – de strålte liksom varme omkring seg – og til tider, når hun ikke nettopp selv tenkte på hvordan hun så ut, var de så vakre at vakrere øyne skulle man lete efter.»
Jessie Buckley som Maria Bolkonskaja
Når det gjelder de tre filmversjonene, er det ganske tydelig at Antonina Shuranova i den russiske filmen til Bondartsjuk, har tatt vare på det utseende som Tolstoj har gitt henne. Hun har et smalt ansikt med store øyne og er svært gudfryktig og ydmyk. Anna Maria Ferrero i den amerikanske 1956 utgaven, er litt for vakker og er ikke så tydelig. Og Jessie Buckley i BBC serien har et bredt og vakkert ansikt som ser alt for sunt og friskt ut, men gjør sitt beste for å bli ydmyk nok i sitt spill.
Nå har jeg allerede vært inne på den gamle grev Bolkonskij, far til Andrej og Maria. Han er en gammel grinebiter:
«tidligere øverstkommanderende general – prøysserkongen som han kaltes i selskapslivet – hadde uten avbrytelse levd ute på sitt gods siden han fikk avskjed og ble forvist under keiser Pavel.»
Anatolij Kturov som grev Bolkonskij
«Han var ordensmann til det ytterste, hele hans liv gikk som et urverk, og han inntok alle sine måltider på bestemte klokkeslett, uten et minutts avvikelse.»
Ansiktet hans var magert og strengt. Øynene kunne være «livlige og hvasse» og «han lo med sin kolde, tørre latter, med munnen alene – som han pleide – og ikke med øynene».
Når det gjelder filmatiseringene, er den russiske versjonen med Anatolij Kturov som den gamle greven helt utrolig god og passer utmerket til beskrivelsen. Den som spiller i 1956 versjonen var Wilfred Lawson, en engelsk karakterskuespiller, men det er dårlig med bilder av ham mens BBC serien har Jim Broadbent i rollen. Han er en glimrende skuespiller, men er en stor og rund kar og blir en litt annen karakter enn Tolstoj beskriver, men bevares, han er da grinete nok!
Hélène Kuragina er selveste hundyret i fortellingen. Det er aldri noen tvil om hva slags kvinne hun er. Hennes skjønnhet, marmorhud, utringede kjoler og lange hår som lå som fletter rundt hennes hode «som et diadem» males frem helt fra hun dukker opp i selskapet til Anna Pavlovna på begynnelsen av romanen. Ingen tilfeldighet at hun har fått sitt navn fra den skjønne Helene
Tuppence Middleton som Helene
Hennes innsmigrende vesen, totale mangel på medfølelse og absolutte egoisme gjør henne til et irritasjonsmoment for leseren. At ikke Pierre gjennomskuer henne fra starten av, er nesten ikke til å tro. Vi vil gjerne rope til ham at han må passe seg, men det hjelper ikke. Han går fem på og havner i et ulykkelig ekteskap der hun bedrar ham helt fra starten av.
Anita Ekeberg som Helene
At 1956 versjonen benytter seg av Anita Ekeberg i rollen sier vel sitt. Hun var et av de største sexsymbolene på den tiden og glir nok godt inn i rollen. Irina Skobtseva som spilte i Bondartsjuks film, og som for øvrig var gift med regissøren, er også blond med stort, oppsatt hår og særdeles sensuell, men kanskje litt gammel? Tuppence Middleton i BBC serien kan også være særdeles irriterende og kald når hun vil, men er som type litt for søt i utgangspunktet. De er alle preget av den tidsalder filmen ble laget.
Irina Skobtseva som Helene
Til slutt noen få ord om General Kutuzov. Han er jo en historisk person, og vi vet hvordan han så ut. Han står på sokkel utenfor Kazankatedralen i St. Petersburg i uklanderlig uniform og med en papirrull i hånden. Vi kjenner ham også på malerier som på det ved Borodino der han gir sin ordre.
Boris Zakhava som Kutuzov
Boris Zakhava i Bondartsjuks film har en slående likhet med originalen. Her blir han også fremstilt som den store helt han er i Russland, han som reddet Russland fra Napoleon.
Brian Cox som Kutuzov
Kutuzov hadde bare ett øye etter en krigsskade, han var gammel og sta, kunne sitte og sove rett før et slag og våknet bare for å gi ordre. Han mente at den beste taktikken var å trekke seg tilbake. Da fikk man korte forsyningslinjer og hadde større sjanse mot fienden. Ingen trodde på ham, men han fikk rett. Ved slaget ved Austerlitz hadde tsaren latt være å høre på Kutuzov og gitt annen ordre. Det førte til et katastrofalt nederlag. Tsaren utnevnte ham til øverstkommanderende før Borodino, slaget om Moskva som franskmennene kalte det. Det var lurt.
I BBC serien er det Brian Cox som spiller ham. Han forteller at det tok en time å få til det manglende øye i sminken, og da kunne han se svært lite.
Oskar Homolka i 1956 versjonen er også god og godt sminket.
Oskar Homolka som Kutuzov
De andre historiske personene i romanen er Napoleon, tsar Aleksander I og den østerrikske keiser. De er ikke alltid så like på originalen i filmene.
Vi kunne ha sagt noe om mange av de andre personene også, ikke minst kvinnebedårerne og ranglefantene Anatolij Kuragin og Dolokhov og Denisov, sosietetsdronningen Anna Pavlovna Scherer, fyrst Rostov og sønnen hans Nikolaj Rostov, men det fører litt for langt. Det får være opp til hver i sær å studere dem og gjøre seg opp en mening.
Dette er bare et lite utvalg av det storslagne persongalleriet i Krig og Fred, men det er kanskje de viktigste. Det er karakterer man aldri blir ferdig med. De vil leve evig.
