Volga – Europas lengste elv


Geografi er et viktig fag – det har jeg skrevet om før her.

På skolen lærte vi at Uralfjellene er grensen mellom Europa og Asia, men når man går videre sørover, er det Volga som former den samme grensen.

Hit og ikke lenger, bestemte Stalin. «Ikke ett skritt tilbake!» var hans slagord før slaget ved Stalingrad. Hadde Hitler gått over elven, var Europa erobret. Det måtte ikke skje! Og det gjorde det heller ikke.

Volga er selve livsnerven i Russland. Transporten opp og ned denne elven har bundet Russland sammen i all tid, og har dannet transportveien mellom øst og vest for oss i Norden også.

Volga har en særstilling i russisk tro og tradisjon og fremstår som hellig for noen.

Rybinsk     Mother Volga

Rybinsk Mother Volga

Da jeg for mange år siden var på besøk i Volgograd, opplevde jeg å se en mann stå ved den islagte elvebredden og snakke til «Moder Volga». Jeg hørte han takket elven. Fra da av har sangen «Volga, Volga, mat rodnaja…» hatt en spesiell betydning for meg.

Nå har det kommet en liten bok om denne elven på norsk. Det er Jon Ole Hokstad som har skrevet den etter en tur med cruiseskip på elven. Hokstad har holdt på med Russland i hele sitt voksne liv, lært seg russisk, reist på kryss og tvers i det store landet og skrevet et par bøker før om sine opplevelser der. Han har arbeidet som bibliotekar i Tynset og er svært belest, ikke minst på Russland.

i287104489247324533__szw175h3500_

Det er derfor interessant å se hva han forteller om denne elven som helt tilbake til vikingtid har vært en del av vår verden her i nord.

Boken tar oss med på en seilas fra Moskva til Astrakhan. Bare navnene gir assosiasjoner til eventyr og legender. Det gjør da også Hokstad. Hver by som besøkes har sin legende om hvordan den oppsto, sine forfedre blant tsarer og opprørere. Vi tas med gjennom guvernementer og republikker med folkeslag som vi knapt har hørt om og får innblikk i dette komplekse landet med alle sine etniske og religiøse grupper, noe som vi ikke så ofte hører om. For de fleste er det vel slik at vi ser på Russland som bebodd av russere. Men Russland er jo sammensatt av tallrike folkeslag og dermed et multietnisk land.

Ilia_Efimovich_Repin_(1844-1930)_-_Volga_Boatmen_(1870-1873)

Pramdragerne ved Volga. Repin.

Vi kommer til byer som Uglitsj, kjent for sine klingende klokker, Jaroslavl med direkte kontakt med våre forfedre, Kostroma der vi får høre om Ivan Susanin som Glinka har udødeliggjort i sin opera med samme navn, Nizjnij Novgorod med assosiasjoner til gammel handel og Sakharov i husarrest, Tjseboksary som er hovedstad i republikken Tsjuvasjia og en av de mest velholdte langs elven, Kazan, hovedstad i Tatarstan som har eget flagg, er muslimsk med nybygd moské og har et gammelt universitet der både Tolstoj og Lenin har studert.

Volga_River5

Den siste delen går gjennom Samara som vi får høre skulle være reservehovedstad under annen verdenskrig om Moskva falt i nazistenes hender. Her fikk Stalin bygget en bunker som går åtte etasjer ned i bakken, og Hokstad tar oss med ned der. Vi får også høre om hungerkatastrofen på 20-tallet der Nansen gjorde en innsats og synkehullene som har oppstått de siste årene.

Før innseilingen til Saratov kjører vi under en bro på 12.760 meter, og her får vi høre om volgatyskerne og deres skjebne. Det er i det hele tatt et tverrsnitt av russisk og sovjetisk historie som passerer revy etter som vi beveger oss nedover Volga.

Så kommer vi til Volgograd, eller Stalingrad, som den er kjent for, og da er det ikke til å unngå at det store slaget som skulle bli vendepunktet i andre verdenskrig, står i sentrum av hendelsene. Det gigantiske minnesmerket på Mamajev Kurgan blir beskrevet og tar nesten pusten fra oss.

the-mother-motherland-calls-volgograd

Volgograd

Helt til slutt kommer vi til Astrakhan, kaviarhovedstaden og persianerpelsens by. Støren blir forsøkt fredet, men siden det er så store penger å tjene på dette «sorte gullet», er det selvsagt smutthull for den som ikke setter loven så høyt.

Vi får også høre om kalmukkene, et buddhistisk folkeslag fra Mongolia som har bebodd området siden 1600-tallet, et nytt bekjentskap for de fleste av oss.

kathedrale-in-zentrum

Saratov

Her ender reisen. De 80 menneskene som jobber om bord har tatt godt hånd om gjestene med mat, guidede turer, musikk og sang, små foredrag og informasjon om stedene de kommer til. Her må man kunne litt av hvert for å arbeide, så det er ikke uvanlig at den som serverer på dagen, spiller trekkspill eller balalaika om kvelden.

Den 12 dager lange reisen har tatt oss gjennom flere klimasoner, passert 20 nasjonaliteter på den 3690 km lange elven som får tilsig fra 120.000 små og store elver. Hele 60 millioner mennesker bor langs elven, og 70 prosent av Russlands kulturelle og arkitektoniske monumenter befinner seg her.

kazan-russia-city-scenery

*Kazan – hovedstaden i Tatarstan

Det er altså et gigantisk område vi snakker om som ikke minst derfor er verdt å bli litt bedre kjent med. Det gir denne boken muligheter til.

Jon Ole Hokstad

Moder Volga. Europas lengste elv.

Tronden forlag

2016

Dette innlegget ble publisert i Bøker, Reiser, Russland. Bokmerk permalenken.

1 svar til Volga – Europas lengste elv

  1. Kristin Hagen sier:

    Takk for denne spennende reisen, Astrid. Skal prøve å få tak i boken, og vil vel da drømme om en gang å kunne gjøre turen i virkeligheten.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s