Grenser i Europa


Jeg husker følelsen når jeg krysset grensa til Sovjet. Det var alltid med litt klamme hender og uro i magen. Man visste aldri hva som kunne skje. Det var noe skjebnesvangert hver gang, for det kunne jo hende at det var siste gang. Å si farvel når man reiste ut, var alltid spesielt.

yle sapmi

Storskog grensestasjon. Foto: Yle Sãpmi

Selve ordet «grense» føles ubehagelig etter dette. Jeg stilte meg spørsmålet så ofte: «Hvorfor?» Hvorfor må man stenge noen ute – eller inne?

Å bli utestengt fra et land er en svært spesiell følelse. Jeg var utestengt fra Sovjet i nesten fem år. Jeg husker jeg sto på jernbanestasjonen i Helsinki og så på toget som skulle gå til Leningrad (St. Petersburg i dag) og visste at jeg ikke kunne stige på det toget. Underlig. Og ganske vondt egentlig. Jeg var ikke ønsket i et land!

ceT4HPfQyFlVfkz9B9oGXg9gBIXZkBjhcI8b96KA4kcA

Vi i Norden var tidlig ute med passfrihet. Allerede i 1954 ble det mulig å reise uten pass i de nordiske land. Slik levde vi i et fellesskap uten strenge grenser. Det var slik det skulle være.

Vi husker jernteppet og den strenge grensen med visumplikt mellom Øst- og Vest-Europa, og vi husker gleden da muren endelig falt i 1989. Vi åpnet armene for dem som kom fra øst. Jeg husker vi kjørte tog inn i det som ennå het Tsjekkoslovakia våren 1990. Grensevaktene sto på takene og vinket til oss. Alt var fryd og gammen, og det skulle utvikle seg enda mer de neste 10-20 årene.

EU-flagg-Creative-Commons-CC-BY-2_0-Foto-Bobby-Hidy

Så på begynnelsen av 1990-tallet kom Schengenavtalen: Europa skulle bli passfritt! Det hørtes forlokkende på den ene siden, men på den andre siden var det noen som ymtet frempå at murene rundt Europa måtte da bli høyere. Slik har vi levd de siste 25 årene; stor bevegelsesfrihet innen Europa og høye murer rundt.

Så kom fjorårets sommer med meldinger om at Ungarn ville sette opp et gjerde for å stenge flyktninger ute. Ungarn som hadde vært det første landet til å klippe piggtråden mot vest i 1989! Nå steg det opp et vrengebilde. Andre land fulgte utover høsten: Slovakia stengte grensen mot Ungarn, Makedonia ville stenge mot Hellas, Frankrike innførte passkontroll og her i nord ble det også passkontroll på Øresundbroa og på fergene til Norge. Er drømmen om et samlet, passfritt Europa en saga blott? Jeg er redd for det.

laszlo balogh

Foto: Laszlo Balogh

Jeg skjønner at det finnes grenser mellom stater, at det er hovedsteder med parlamenter og statsledere som samler statene og skaper et slags fellesskap, men jeg har vanskelig for å skjønne at det er nødvendig med grenser som stenger folk ute – eller inne. Det er noe unaturlig med det. At en elv, en dal, et høyt fjell eller et hav skiller menneskegrupper fra hverandre, at det oppstår forskjellige kulturer på hver side, er ganske naturlig, men gjerder, grenser og piggtråd?

For en uke siden var det en stor artikkel i A-magasinet der den tyske fotografen Josef Schultz presenterte bilder han har tatt av nedlagte grensestasjoner. De ser så forlatt ut, så utdatert og så forfalne at det er en fryd. De har mistet sin funksjon, og det er mellom land som Frankrike og Spania, Frankrike og Italia, Ungarn og Slovenia, Portugal og Spania, Italia og Østerrike, Tyskland og Nederland og flere. Her har ikke grensene vært strengt bevoktet på mange år, men hva nå?

66cf31297ac65132894c93dbff82ef80

Foto: Josef Schultz

Da jeg reiste til Litauen for en måneds tid siden, hadde jeg som vanlig med pass, men hverken ut av Norge eller inn i Litauen eller for den saks skyld på tilbakeveien, måtte jeg opp med noe pass. Hvordan vil det være om et år eller to?

iAjFcH1OUZK3ANd2CHv6iwYpYf3DktYZCvAsEJnwmrjQ

Her må det bemerkes at selv om visumplikten mellom Norge og Russland fremdeles eksisterer, er det betraktelig mer avslappet i passkontrollen inn i det store nabolandet. Stemningen er ganske annerledes, og jeg kjenner jeg slapper mer av når jeg passerer slusene selv om den gamle følelsen sitter i et sted langt der inne.

 

Dette innlegget ble publisert i Hverdagsbetraktninger, Reiser, Russland. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s