Pljusjkin – selveste Gnieren


«….og en fullstendig gulnet tannstikker som husets herre kanskje hadde pirket seg i munnen med før franskmennene invaderte Moskva». 

Dette sitatet skrev jeg for et par uker siden på facebook uten å henvise til kilden. Straks var det en av mine russiske venner som skrev ett ord i kommentarfeltet: «Pljusjkin».

Da ble jeg overrasket. Det er å kunne sin litteratur! For ganske riktig, det er fra Gogols «Døde sjeler», og det er i huset til den største gnieren av dem alle, godsherren Pljusjkin.

images1HQ5LGY5

Tsjitsjikov er kommet frem til en av de karakterene som man ikke glemmer så lett. Noe av det første han ser er: «Grønn mugg dekket allerede det morkne treverket i gjerdet og porten».

Vel inne får han blant annet øye på denne gule tannstikkeren og videre:

«Midt i taket hang det en lysekrone i en lerretspose så støvete at den mest lignet en silkekokong med larve i.»

Oppsynet og klesdrakten til verten, som mer lignet en tigger enn en godsherre som eide mer enn 1000 sjeler, er mer enn bemerkelsesverdig:

Boklevskij_pliuskin

«Langt mer påfallende var påkledningen. Ingen metode, ingen anstrengelse kunne hjelpe en til å finne ut hva slåbroken var laget av. Ermene og de øvre skjøtene var så fettete og blankslitte at de lignet sånt russlær man lager støvler av; bak dinglet fire skjøter istedenfor to, og ut av dem tøt det bomullstøy i store dotter. Om halsen var det også tullet noe fullstendig ubestemmelig: kanskje en strømpe eller et skjerf eller et mavebind, bare ikke et slips.» 

Det er så fullt på dette godset at det noen steder ikke er til å komme frem. Det er fordi godsherren samler på alt og bare legger det i haug uten å bruke det.

En gang hadde Pljusjkin bare vært en sparsommelig godseier, men skjebnen hadde vær ublid med ham; den ene datteren forsvant med en stabsrittmester, og det gikk nedover med godset. Fruen døde fra ham, og snart døde også den andre datteren, og han satt alene igjen:

pf379_0

«… den gamle sto alene igjen som vokter for, bevarer av og herre over alle sine rikdommer. Det ensomme livet ga rikelig næring til gjerrigheten med dens velkjente ulvehunger som bare øker jo mer den sluker…» 

«…selv endte han også som en slags råtten flekk på menneskeheten.»

Når Tsjitsjikov legger frem sitt ærend om å kjøpe død sjeler, blir Pljusjkin så begeistret at han:

«…ikke merket tobakken som tittet kaffebrun og meget umalerisk ut av nesen hans, og slåbrokskjøtene som gled fra hverandre og viste et sett undertøy uegnet til beskuelse.»

Når gårdsgutten kommer inn, ser Tsjitsjikov at han har noen digre støvler på seg, de må være mange nummer for store. Etter hvert skjønner han sammenhengen: det fins bare ett par støvler til arbeiderne på gården, og de står ved inngangen slik at når de kommer barbent over tunet, tar de på seg støvlene før de går inn slik at det skal se ut som om de har støvler. Etterpå setter de dem fra seg igjen og går ut barbent. Og verten skjønner ikke hvorfor så mange løper fra gården?

Mot slutten av kapitlet kommer Gogol med noen visdomsord etter å ha vist oss dette skrekkelige mennesket som det er gått så galt med:

nicolai-gogol_1977-03-31

«Og så dypt, til den slags smålighet, usselhet, motbydelighet kunne altså et menneske synke! Kunne forvandle seg så fullstendig! Men er dette sannsynlig? Sannsynlig er det, alt sammen, alt kan skje med et menneske. Den entusiastiske unge mann vi ser i dag, ville fare forskrekket tilbake om han fikk se et portrett av seg selv som gammel. Ta derfor med på veien når De fra de bløte ungdomsårene går ut i den barske, herdende manndom – ta da med Dem alt som lever og rører seg i mennesket, la det ikke bli liggende igjen på terskelen, for De kan ikke hente det senere! Truende, fryktinngytende venter alderdommen der fremme, og den leverer intet tilbake! Da er graven barmhjertigere, på den skrives det: Her ligger et menneske begravet!» – men intet kan man lese i den umenneskelige alderdoms kolde, følelsesløse trekk»

 136148_m

Så langt mesteren Gogol.

Sitatene er hentet fra oversettelsen til Erik Egeberg fra 2004.

Reklamer
Dette innlegget ble publisert i Bøker, Russland. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s