Jascha Golowanjuk – en fortellingens mester


Noen ganger har jeg gjennom årene kjøpt bøker på antikvariat som jeg bare har satt i bokhylla «til senere». Det har ofte vært bøker av forfattere jeg gjerne vil lese eller tema jeg vil vite mer om.

Her en dag kom jeg til å se i ei hylle der det står en del jødisk litteratur, særlig Isaac B. Singer som jeg har lest med stor begeistring. Ved siden av ham sto en gammel bok fra 40-tallet som heter «Paraplymakerens barn». Jeg begynte å lese litt i den, og ble fort hekta. Her utspant det seg en historie om en jødisk familie i Odessa på begynnelsen av 1900-tallet. Det er samme periode som historien til «Spellemann på taket» er tatt fra. De siste årene av tsar-Russland.

golowanjuk-1958

Jascha Golowanjuk

Denne familien er lutfattig og har en mengde barn. Hovedpersonen er Josef som blir kalt for «lykkelige Josef» fordi han er født på den 7. dagen i den 7. måneden kl. 7. Det skulle bety lykke. Men det er ikke mye lykke vi får høre om i hans oppvekst! Faren er voldelig, fattigdommen er dyp, forholdene er i det hele tatt så stusselige som man bare kan tenke seg. Men man får medfølelse med dem, og man blir godt kjent med familien og særlig Josef.

Når familien må flytte fra Odessa, havner de i Ashkhabad i Turkestan, dagens Turkmenistan. Da kommer vi inn i det fargesprakende østlige livet med markeder, tehus og alle slags folkeslag.

Faren til Josef etablerer seg som paraplymaker, men er en notorisk kriminell og svært voldelig, så han havner i trøbbel hele tiden og sitter i perioder i fengsel. Verst går det utover den eldste sønnen som blir slått helseløs…

Josef har vært heldigere, og i Odessa var det en rik mann som ville adoptere ham, men faren nektet. Josef har allikevel beholdt adressen til den rike mannen, og det skal bli hans redning senere.

Jeg skal ikke gjenfortelle hele historien, men bare si at Josef viser seg å ha musikalsk talent og blir sendt til konservatoriet i Moskva for å studere fiolin.

Ikke lenge etter at han kommer tilbake derfra, slutter boken, og jeg tenkte at dette trenger en fortsettelse.

images

Da så jeg en annen bok i samme hylle med tittelen «Fremmed fugl», og det skulle vise seg at det var en fortsettelse av fortellingen om «Lykkelige Josef». Riktignok fant jeg ut at det måtte være en bok mellom den og den første, men her fikk jeg i hvert fall høre hvordan deg gikk med Josef som ungdom.

Bertil Hegland4

Han flykter fra Russland rett etter revolusjonen og kommer til Paris der han gjenforenes med den rike mannen fra Odessa som nå arbeider som heisfører i et av byens store varemagasiner.

Begge bøkene er herlige fortellinger med alle ingredienser. Man ler og gråter, mest det siste kanskje, og kan ikke annet enn å føle veldig med Josef og hans nærmeste. Det var rett og slett en befrielse å lese en riktig gammaldags roman som man kan leve seg helt inn i.

Da jeg var kommet så langt som inn i den andre boken, ville jeg finne ut mer om denne forfatteren som jeg ikke visste noe om. Et helt nytt navn for meg.

0_3021890444359263700           41QR3RxzXoL__SX306_BO1,204,203,200_

Det viser seg at Golowanjuk var en russisk jøde født i Samarkand i 1905 og flyktet derfra via København til Stockholm rett etter revolusjonen. Han studerte fiolin i København, og da han kom til Sverige i 1929, ble han kjent med Karl Gerhard og Albert Engström og medvirket i Kar de Mummas revyer samtidig som han opptrådte som solofiolinist på konserter.

Han var aldri helt fornøyd med å være fiolinist og hadde mye scenenerver. Da var det noen venner som anbefalte ham å begynne å skrive siden han hadde ført dagbok hele sitt liv og skrevet ned mye av det han hadde opplevd.

Med litt hjelp i det språklige skrev han en selvbiografisk roman på svensk som kom ut i 1937 under tittelen «Min gyllene väg från Samarkand» som ble svært populær i Sverige og siden er blitt oversatt til flere språk.

Allerede året etter kom «Paraplymakerens barn» og så fulgte han opp med en bok i året de neste 40 årene! Han skulle bli en av de mest leste forfatterne i Sverige, og fra bibliotekene var han den mest utlånte!

a93a9d0dc5ca790a67b5b92b5870fec8

Jeg forstår at dette er folkelesning. Det er medrivende, lettlest og har masse følelser. Men det gir også innblikk i en tid og et miljø som vi trenger å vite mer om. Ikke minst er det interessant å lese Josefs reaksjoner når han kommer til et fremmed land, hvordan han blir mottatt, hva han tenker og føler i en helt fremmed kultur. Det er for eksempel noen interessante refleksjoner når han reiser med tog gjennom Tyskland for første gang, og han merker at ingen vil snakke med ham. Han hadde reist mye med tog i Russland, og der snakker alle med alle, forteller sine livshistorier og får på den måten tiden til å gå med gode fortellinger. Ikke så i Vest-Europa! Det er da han tenker at en russer har ingenting i Vest-Europa å gjøre! Her er noe å tenke på for enhver, ikke minst i disse flyktningetider.

Jascha Golowanjuk lever i Sverige frem til sin død i 1974. Bare 69 år gammel går denne mannen bort, men det finnes altså et 40-talls bøker igjen etter ham. Om man er interessert i tiden, miljøet, jødenes sørgelige historie eller rett og slett setter pris på en god fortelling, er det vel verdt å finne frem disse bøkene. Jeg har hatt stor glede av dem.

 

Reklamer
Dette innlegget ble publisert i Bøker, Russland. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s