Lesehesten


Jeg har alltid vært glad i å lese. Ikke at jeg helt husker når jeg lærte å lese, men jeg mener å huske at den første boken jeg leste var en bok om katter. Det var lite tekst og fine tegninger, og jeg var stolt over å ha lest en hel bok.

lesehest

Etter det gikk det slag i slag. Det var først Bobsey barna og senere Frøken Detektiv og Hardy Guttene og alt annet jeg kunne få fatt på. Det var ikke noe stas om det ikke var ei bokpakke under juletreet til jul, og hvis jeg fikk penger til bursdagen, kjøpte jeg nok en Frøken Detektiv, ja, en gang kjøpte jeg to og gjemte den ene så ikke foreldrene mine skulle se det.

frøken detektiv

Når familien skulle på båttur, ville jeg heller være hjemme og lese, så jeg kom aldri til Færder Fyr som barn.

Da jeg var i tenårene, ble det en del klassikere, og jeg husker særlig med stor glede da jeg holdt på med Charles Dickens. Da leste faren min og jeg bøkene sammen og kunne snakke om dem. Det var stor stas! Så kom Skipper Worse som serie på TV, og dermed var jeg inne i Aleksander Kielland og leste de fleste av hans bøker. Som vi skjelte ut Mdm Torvestad! Der var hele familien enig. Vi hadde også Jack London i bokhylla hjemme, og jeg slukte dem alle sammen!

11_22_11_2009030737

Så begynte jeg å studere, og da var jo selve «jobben» å lese, og som jeg leste! Når jeg tenker på det nå, skjønner jeg nesten ikke at det var mulig. Da kunne jeg lese opp mot 150 bøker i året! Hadde jeg først lest en bok av en forfatter på pensum, nøyde jeg meg ikke med det, nei, da skulle jeg gjerne lese det andre han hadde skrevet også. Først var det engelske og amerikanske forfattere og senere utvidet jeg til særlig russiske og nordiske.

Da lærerlivet begynte på steinerskolen, var det mye som skulle leses til hovedfagsperiodene. Jeg hadde alltid bunker med bøker rundt meg som jeg «burde» lese. Det var masse historie, hauger av biografier og reiseskildringer. Så var det litteraturhistorie og gjensyn og utvidelse av klassikerne. På sommeren utstyrte jeg med bunker med bøker jeg skulle gjennom før skolen begynte. Årene begynte med en «norsktur» i noen år, og da var det nitid gjennomgang av biografiene til Ibsen og Hamsun, Sigrid Undset og Johan Falkberget, Kielland og Garborg, og selvsagt skulle jeg lese det meste de hadde skrevet så jeg var godt forberedt.

falkberget

Senere skulle vi ha «utenomvestlig» litteratur i 3.vg., og jeg leste kinesiske, arabiske, iranske, sør-amerikanske og afrikanske forfattere på rekke og rad. Det var utvidende og veldig gøy.

ville svaner

Men stort sett ble det mer sakprosa enn skjønnlitterært i de siste 15-20 årene, og i bokhylla mi hjemme sto det masse bøker jeg aldri fikk lest fordi det alltid var noe som skulle forberedes.

Så kom datamaskinen inn i mitt liv for 12-14 år siden, og den tok mer og mer plass. Det ble færre bøker og mer skjerm…

Nå er tiden kommet for å gå på skattejakt i bokhyllene og på biblioteket. Og hva jeg finner! Nå vil jeg tilbake til skjønnlitteraturen igjen, og jeg leser ting om igjen som jeg ikke har lest på mange, mange år. Noe så vidunderlig å lese Krig og Fred, Idioten og Døde sjeler etter omtrent 20 år! Så mye å stoppe opp ved, reflektere over og gruble på! Så oppdager jeg nye forfattere, både norske og utenlandske. Så er det hele krimlitteraturen. Den har jeg tatt for meg av i mange år, og akkurat nå har jeg slukt et par islandske i sjangeren. Ganske så dystert og like dramatisk som sagaene fra samme land.

mytting

Men den største leseropplevelsen den siste måneden er nok Lars Myttings siste bok «Svøm med dem som drukner». Den er en skikkelig pageturner og ganske umulig å legge fra seg.

Det er vidunderlig å leve seg inn i en godt fortalt fortelling, bli kjent med menneskene, omgivelsene, historien og miljøet. Det underlige er at flere av de bøkene jeg har lest i år handler om mystiske hendelser i familien som må ryddes opp i eller finnes ut av. Det er en nerve i historiene og en gåte som må løses, ikke nødvendigvis av krimkarakter, bare noe som er blitt fortiet og nå kommer opp igjen.

Da fortsetter jeg å lese og utvide min horisont selv om jeg ikke har elever å gi det videre til. Jeg har kanskje noen lesere ?

Reklamer
Dette innlegget ble publisert i Bøker. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s