Som oversetter og gjendikter har jeg mange ganger fortvilet over umuligheten av å gjengi noe fra et språk til et annet. Ofte må man bare skjære gjennom og la det stå til og leve med at man aldri blir helt fornøyd.
Det kan ligge så mange lag i et ord og et uttrykk at det må en hel setning, ja, kanskje en lang forklaring til for å få frem selve betydningen, og det går jo ikke.
Jeg har nettopp lest en bok som heter
«A mountain of Crumbs» av Elena Gorokhova.
Hun skriver om sin oppvekst i Leningrad, sitt møte med det engelske språket som 10-åring, den gradvise oppvåkning for løgnen i det sovjetiske samfunnet, møtet med utlendingene, giftermålet med en amerikansk student og utreise til USA på begynnelsen av 80-tallet. Jeg kunne kjenne igjen omtrent alt siden vi er jevngamle og vi har mange parallelle opplevelser i det samme miljøet i den samme byen omtrent på samme tid.
Det er en velskrevet og fin bok med mange interessante refleksjoner over øst og vest og deres vanskelige møte.
Elena Gorokhova
Elena får privattimer i engelsk, og hun støter på mange underlige ting i det nye språket som beskriver en fjern virkelighet.
Det mest interessante eksempelet er følgende:
En dag leser hun i boken sin denne setningen:
«Helen and her new husband lost their privacy when her mother moved across the street». Ordet “privacy” (privatliv) er nytt for henne, og hun kan ikke for sitt bare liv forstå hva dette ordet betyr. Først tenker hun at det må ha noe med «private as in the private property that plagues all capitalist countries…» Kanskje de hadde mistet noen penger eller noe annet de eide, men det var et mysterium hvordan dette kunne ha noe med det å gjøre at moren flyttet til den andre siden av gaten.
Moika kanalen i St. Petersburg
Hun spør læreren sin, Irina Petrovna, som så nøye har forklart for henne all grammatikken, verbets tider, infinitivkonstruksjoner og til og med artiklene som er det mest mystiske grammatikalske av alt, men nå ble hun litt rød i kinna og blir svar skyldig. Hun slår opp i en engelsk-russisk ordbok der Elena visste at ordet «privacy» ikke står. Hun slår da opp i The Oxford Dictionary som er bare engelsk, og der finner hun to forklaringer på ordet: 1. the condition of being secluded or isolated from the view of, or from contact with, others. 2. Concealment; secrecy
Hun funderer videre:
“The phrase still makes no sense. Did Helen and her husband want to be secluded or isolated? And if they did, how could the mother all the way on the other side of the street, affect their isolation? If they all lived in one apartment, like my aunt Muza with my three cousins and my grandparents, I would understand. But across the street? We think, bent over the page side my side, clueless. And if it’s the word’s second meaning, were the two of them secret agents or spies whose cover the mother had exposed?
Irina Petrovna, back to her normal colors, finally shrugs her shoulders and says that we don’t have the word “privacy” in Russian. “It simply doesn’t exist,” she proclaims. “We do have seclusion though, as well as isolation.”
Slik slutter funderingen over dette mystiske ordet “privacy”.
Ikke før Elena har flyttet til USA og har bodd der en stund, finner hun ut hva dette ordet betyr.
Slike eksempler kan fortelle oss mer om forskjellen på livet i det kommunistiske Sovjet og det kapitalistiske Vesten enn mye annet.
Det er flere gode språklige eksempler i boka som da hun oppdager at det finnes leiligheter der det er spesielle rom med navn etter hva de blir brukt til og ikke bare rom der man både sover og spiser, men for eksempel «living room» (gostinnaya på russisk) der man kan ta imot gjester og sitte og prate.
For den som er interessert i den sovjetiske virkeligheten, en oppvekst der etter krigen og en jentunges refleksjoner over denne virkeligheten, er denne boka vel verd å lese.
Forfatteren er kommet med en bok til som heter «Russian tattoo». Den kunne jeg også ha lyst til å lese.
astridbjonness 