Tenk om…


Stadig vekk blir jeg minnet om John Lennons ord:

«You may say I’m a dreamer, but I’m not the only one».

Det er lov å drømme, og noen ganger går faktisk drømmer i oppfyllelse.

Eller som lille Michael Jackson sang:

«We cannot change the world in one day, but we sure can change some things today in our small ways».

IMG_3645

Hvem drømmer ikke om å forandre verden?

Når vi for ørtende gang hører om et bombetokt over en by der x antall mennesker er døde, når flyktninger drukner i Middelhavet eller lufta er så dårlig i byene at det er helsefarlig, når nok en forretningsmann er tatt for korrupsjon eller en flyktningleir i et eller annet land skal jevnes med jorda… man kan bare fortsette å ramse opp alle de skrekkelige nyhetene vi fores med daglig, de som lagrer seg i kroppen og blir til uutholdelige minner og mareritt. For ikke å snakke om de menneskene som opplever dette på kroppen…

Ikke rart man begynner å drømme, ser for seg hvordan det ville ha vært om vi bare… ja, tenk om…

Fairtrade-banner

Det er så lett å si det, å synge om det og trykke «like» på facebook, men å gjøre det er så mye vanskeligere. Det visste allerede Ibsen som gjennom Peer Gynt uttrykker akkurat det:

«Ja, tenke det; ønske det; ville det med; – men gjøre det!»

Forholdet mellom passive og aktive er øredøvende.

På avaaz.org er det nå over 44 millioner medlemmer. Det betyr at så mange mennesker ikke bare har trykket like, men faktisk har meldt seg inn ved å skrive både navn og epostadresse og sendt inn. Allikevel er det nesten umulig å samle så mange som 2 millioner til å skrive under på et opprop. Noen få aksjoner har gått over 2 millioner, men å komme til 3 millioner synes ikke å gå. Hvorfor det?

Har du ikke meldt deg inn for nettopp å kunne protestere sammen med andre mennesker av samme oppfatning i verden? Det verste (eller beste?) er jo at dette faktisk kan virke! Vi kan stoppe miljøforurensing og overgrep ved å vise at så mange er imot det. Og så gjør vi det ikke!

Vi kan ta mange eksempler; vi vet at bilkjøring er med på å forurense lufta rundt oss, allikevel kjører vi som aldri før. Vi vet at vi skaper multiresistente bakterier ved å bruke for mye antibiotika, allikevel skriver leger ut resepter i vilden sky. Vi vet at Coca Cola har alt for mye sukker i seg, allikevel drikker vi det i mengder, og vi vet at fastfood er dårlig for kroppen, allikevel lever McDonalds & co i beste velgående.

Ullevaal_Stadion_Postbanken_2006-05-12

Nå om dagen blir vi presset på reklame nettopp for disse to siste merkene; på stadionene rundt omkring i Frankrike konkurrerer fotballag om EM tittelen, og de millioner av mennesker som ser på, blir møtt med reklame for nettopp sukkerdrikken og fastfood kjeden!

Da tenker jeg:

Tenk om det sto på sidene av stadion: «Vi velger økologisk!». «Fair trade». «Forby plastikkposer!» «La bilen stå!» «Stopp våpensalget!» Hvis det virker for de store merkene med reklame, skulle det vel virke for gode formål også?

Oekorigg0art_1193664797

Fotballspillerne går med armbind der det står «Respekt» og «Nei til rasisme», hvorfor da reklamere for de verste merkene som har skyld i forurensing, avskoging og talløse tragiske skjebner for bønder og fabrikkarbeidere?

Jeg skjønner det ikke og kommer nok aldri til å gjøre det.

 

Dette innlegget ble publisert i Økologi og miljø, Hverdagsbetraktninger. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s