Fra bokhylla – historiske romaner


Fra bokhylla – historiske romaner
Det er som sagt mye som har stått på vent i bokhylla i mange år. Lesingen har vært mye målrettet mot skole og fag, og mange romaner har det ikke blitt de siste årene. Nå tar jeg det igjen!
Jeg har vel egentlig alltid vært glad i historiske romaner, og jeg har lært mye av dem som lærer. Ikke fordi jeg tar for god fisk alt som står i dem, men fordi mange forfattere er flinke til å få frem en tidsstemning og en bakgrunn som gir koloritt til tiden. Det gjelder store forfattere som Sigrid Undset og Lev Tolstoj, men også krimforfattere som Boris Akunin og vår egen Erik Fosnes Hansen.
For flere år siden husker jeg at jeg snublet over Leon Uris’ Mila 18, en bok om jødeghettoen i Warsawa. Den var svært spennende og gjorde et dypt inntrykk på meg slik at jeg oppsøkte stedet en stund senere og fikk god innsikt i det som der hadde skjedd.
Siden har jeg ikke lest noe av Uris, før nå. Da dro jeg frem hans store roman «Treenigheten. En roman om Irland». Det er en koloss på 760 sider om et ganske komplisert tema som jeg ikke har spesielt god greie på. Det var da også litt tungt å komme inn i historien med så mange navn på både mennesker og steder over så lang tid som flere århundrer, men jeg ga meg ikke, og etter hvert utkrystalliserte det seg noen hovedpersoner. Den aller tydeligste av dem er Conor Larkin, en ruvende skikkelse på alle måter. En frihetskjemper som gir alt for Irland.

51+q4v7D1RL._SX306_BO1,204,203,200_
Hendelsene er konsentrert fra slutten av 1800-tallet og frem til 1. verdenskrig og Påskeopprøret i 1916. Men vi får også innblikk i århundrene før og bakgrunn for den tilsynelatende uløselige irske konflikten.
Det er nok en historie om undertrykkelse og maktkamp slik vi har sett det fra så mange land, opprørende og fengslende. Dette evige spørsmålet om hvem som skal herske, hvordan etniske forskjeller blir brukt som argument for å rakke ned på «de andre». Her er det religion, eller rettere kirkesamfunn i blanding med etnisk bakgrunn som ligger til grunn. Man blir ikke særlig glad i den brittiske imperialismen gjennom slike historier!
Her er også historien om industrialiseringen av Ulster, elendige forhold for arbeiderne i tekstilindustrien… det minner oss om vår egen tid, den globaliserte industrien.
Jeg vil trekke frem en hendelse i boken som fikk meg til å trekke paralleller til i dag.
Det er i Londonderry helt på slutten av 1800-tallet. Tekstilindustrien har mange kvinner i arbeid. En av fabrikkene er en skjortefabrikk som holder til i en bygning på sju etasjer. Den er svært dårlig brannsikret og vil være en felle om ulykken skulle være ute. Kvinnene arbeider og sliter lange dager for en luselønn, akkurat slik vi kjenner det fra Bangladesh og andre asiatiske land i dag.
Vi hører historien gjennom det unge paret Maud og Myles. Hun er gravid i åttende måned, sleper seg opp trappene til sjuende etasje og vet at hun burde si opp jobben. Han følger henne til jobben hver dag og gir henne et avskjedskyss før hun forsvinner inn fabrikkporten. De har planer om å komme seg bort derfra så fort de har tjent opp nok penger.
Akkurat denne dagen skjer det. Bygningen som burde ha fått anlagt et overrislingssystem og brannutganger, hadde ikke det. Det skulle spares slik at utbyttet ble størst mulig for eierne…
Det er den 16 år gamle gutten som er i ferd med å avslutte læretiden sin i tredje etasje og skal avansere oppover. Han har rakt ut asken av en av ovnene og fylt opp to bøtter som han skal kvitte seg med. Det er mørkt i gangene, og plutselig snubler han i en haug med skjorter, og asken med glørne faller ned på linskjortene. Det tar fyr.
Kvinnene i sjuende etasje har lunsjpause på taket da brannen oppdages. Det er umulig å komme ned forbi tredje etasje, det er ingen utvei.
Katastrofen blir total. Over hundre mennesker dør i brannen.
Over hundre år senere skjer en lignende katastrofe i Dhaka i Bangladesh. En tekstilfabrikk kollapser 24. april 2013, og 1138 mennesker omkommer.
Det skulle ha vært god tid til å lære å utbedre forholdene i tekstilindustrien på de årene som hadde gått.
Nå er kanskje ikke denne brannen historisk, men fabrikken er det, og situasjonen i Londonderry i 1926 var at det var 44 skjortefabrikker med 8000 ansatte i en by med 45.000 innbyggere. De fleste som arbeidet i disse fabrikkene var kvinner, og de hadde en 51 timers arbeidsuke. (27 år før var det nok enda mer)
Forfatteren gjør historien levende for oss gjennom det unge paret som har planer for fremtiden. Hun dør i brannen, og han blir gal av sorg. Vi kan jo ane hvor mange som fikk samme skjebne i Bangladesh for tre år siden.

Leon_Uris_-_1969

Leon Uris
Leon Uris var en amerikansk forfatter av jødisk opprinnelse som har skrevet mange historiske romaner og gjort noen solide undersøkelser før han skrev. Han levde fra 1924 til 2003 og er mest kjent for Exodus som kom i 1958 og denne som jeg har lest Trinity (Treenigheten) fra 1976. Det er verdt å merke seg at den siste er skrevet før globaliseringen skjøt fart på 80-tallet, så han visste ikke noe om det som skulle komme med tekstilindustriens forflytning til lavkostland og en gjenopptaking av den industrielle revolusjon i Storbritannia, bare nå i enda større og global målestokk.
Leon Uris fortsatte å skrive helt til sin død, og det er mange bøker fra hans hånd, de fleste er historiske romaner. For den som måtte være interessert.

Dette innlegget ble publisert i Bøker. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s