Det er nettopp blitt stadfestet på TV i kveld at sommeren ikke har vært preget av agurknytt. Det har vært for mange alvorlige hendelser til at avisene har latt seg friste av lettere nyheter. Da får vi ta det igjen her.
«Å smi mens jernet er varmt» er et uttrykk fra smia, men brukes i mange sammenhenger for å vise at man på passe på anledningen før det er for sent. Slik er det med sylteagurkene også. De må tas på akkurat rette tidspunkt ellers blir de for store og myke.
I går syltet jeg agurker for vinteren. De var tatt litt sent, så noen var blitt for store og myke til å brukes:
Noen av disse agurkene blir for myke til å sylte.
Vi ser det tydelig når vi skjærer dem opp:
Disse kan fortsatt brukes selv om mange ville foretrekke dem betraktelig mindre.
Etter å ha ligget i sterkt saltet vann over natten var agurkene klare til å legges ned på glass. Først måtte jeg skjære dem opp sammen med paprika og hvitløk:
Her er alt klart for å komme på glass.
Lake koker jeg opp med eddik, vann og sukker. Så legger jeg lagvis agurker, paprika (met for fargens skyld) og hvitløk (for smaken). Innimellom må det legges noen dillkvaster og strøs litt hel pepper og evt. sennepsfrø. Så er det bare å helle på laken og sette lokket på. Mmmm, forhåpentligvis kan vi da glede oss til å åpne lokket igjen om noen dager og smake. Det er alltid spennende siden jeg slumper med både sukker og eddik, så de blir aldri like.
Da var første ledning på glass. I morgen blir det mer.
