Reparere – ikke kaste


Jeg leser stort sett artikler om hvordan man kan spare miljøet, ta vare på naturen, minske søppelbergene og shoppe mindre. En gang leste jeg at et av de beste miljøtiltakene man kan ha er å ha noen yndlingsklær som man bruker til de er utslitte. Det har jeg reflektert over og kommet frem til at det er nok helt sant. De t-skjortene, genserne, skjørtene og skjortene jeg har som jeg virkelig liker, de bruker jeg til de er temmelig slitne, og jeg forsøker å reparere dem til de nesten ikke henger sammen lenger. Da blir det færre klær som kastes og mindre som kjøpes. Altså: god ressursbruk.

img_2726

For noen uker siden traff jeg en bekjent som tenker litt som dette. Hun lurte på å kjøpe et par ullsokker, men stoppet seg selv med at hun faktisk har noen ennå som kan brukes. «Når jeg  stopper ullsokkene mine for åttende gang, tenker jeg med meg selv at nå har jeg lov til å kaste dem.»

stoppe_sokker_1

Jeg tenkte på henne da jeg i helgen har sittet og reparert undertøy, strømpebukser og gensere. Et lite hull kan syes igjen, en revne kan repareres, og så kan jeg bruke dem en gang til eller kanskje enda flere ganger før de havner i søpla.

Betingelsen for å ha et plagg lenge er at man liker det, ellers kan impulskjøp ofte bli liggende i skapet og ta opp plass til vi kaster det. Helt unødvendig.

sy2

Den andre ytterligheten er en annen bekjent jeg traff for noen dager siden som fortlate at han hadde hatt 75 skjorter i skapet sitt. Hjælp!

 

 

Dette innlegget ble publisert i Økologi og miljø. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s