Anna Akhmatova – den russiske poesis dronning.


På mine spaserturer i St. Petersburg de siste årene, har jeg kommet over mange interessante plasser som gir assosiasjoner til historie og litteratur. Det var i fjor at jeg oppdaget «Brodjachaja Sobaka» ( «Løshunden») på hjørnet av Kunstplassen midt i byen (Pl. Isskustv 5). Det er i dag et spisested med en liten scene for små opptredener av typen kabareter. Bordene er dekket med blomstrete sjal, og jeg fikk litt «turistfelle» følelse med en gang. Men i år så jeg at russerne fylte opp det innerste rommet i påvente av en kabaret, og det virket ganske så hyggelig.

img_2792

Denne kafeen var selve in-stedet i årene rett før revolusjonen. Fra 1911 til 1915 samlet de seg her, kunstnere og diktere av mange slag. Her ble mange dikt opplest for første gang, dikterne kappedes om å skrive de beste diktene. Det ble drukket tett, og røyken lå som ei tåke i lokalet. Blant de faste gjestene var den unge og vakre Anna Akhmatova. En annen som var flittig gjest der var Nikolaj Gumiljov som skulle bli hennes første ektemann. Her kunne man også møte på Aleksander Blok, Vladimir Majakovskij, Osip Mandelsjatm og mange flere av «Sølvalderens poeter».

altman-akhmatova

Anna Akhmatova ble født i 1889 i Odessa i dagens Ukraina. Hennes familienavn var da Gorenko, men siden faren var så imot hennes diktning, tok hun oldemorens tatatriske navn Akhmatova for ikke å krenke familienavnet.

Familien flyttet til Tsarskoje Selo utenfor St. Petersburg da hun var ganske liten, og der vokste hun opp i nærheten av Pusjkins hjem og ble svært inspirert av ham. Allerede som 10-11-åring begynte hun å skrive dikt.

Etter skolen flyttet hun til St. Petersburg for å studere litteratur og kom snart inn i gruppen som kalte seg «akmeistene» der Nikolaj Gumiljov var leder. De skulle dyrke det enkle i poesien og sto i motsetning til symbolistene. Gumiljov hadde gjort kur til Anna siden hun var helt ung og fridde flere ganger til de endelig giftet seg i 1910, men ikke lenge etter bryllupet dro han til Afrika, og Anna var alene da hun fødte sin sønn Lev.

Ïîýòåññà Àõìàòîâà

Før Gumiljov dro til Afrika rakk de å foreta en bryllupsreise til Paris der de bl.a. traff den italienske kunstneren Modigliani som senere skulle lage et 20-talls bilder av Anna.

modigliani

Det var på denne tiden hun vanket på kafeen, og det var her hun våget seg til å lese opp sine første dikt som skulle samles i «Aften», hennes første diktsamling som kom i 1912.

Anna Akhmatova ble lagt merke til der hun ferdedes. Hun var vakker og elegant, og det var en tid for frie forhold og bohemliv. Tiden før revolusjonen var en fargerik og produktiv tid for kunsten. Det ble produsert dikt og malerier på løpende bånd, nye og kreative ideer sprang opp, og kunstnerne inspirerte hverandre med opplesninger og diskusjoner gjennom nattetimene i St. Petersburg. Anna var midt i det.

Men livet skulle bli så annerledes enn det så ut før 1917. Anna skulle få oppleve mer leit og trist enn de flest av oss kan forestille oss. Allerede i 1921 ble Nikolaj Gumiljov henrettet av bolsjevikene for antirevolusjonær virksomhet. Da var de to allerede skilt, men Anna måtte allikevel slutte å skrive dikt av redsel for represalier. I mange år levde hun av gjendiktning og litteraturkritikk.

sgumilevymilvom1913

Med Nikolaj og Lev Gumiljov

Det var vanskelige år med ren fattigdom og sult. Hennes sønn ble arrestert i 30-årene rett og slett fordi han var sin fars sønn. Hennes tredje mann Punin, ble også arrestert og sendt i leir der han døde.

Det var på denne tiden at hun ofte sto i kø foran fengselet for å prøve å finne ut noe om sin sønn og overlevere ham pakker. En av disse dagene da hun sto der i kulde og snø innhyllet i et grått sjal, var det en som kjente henne igjen og pirket henne på skulderen med disse ordene: «Kan du skrive om dette?»

Det skulle inspirere henne til å skrive et dikt som kanskje står som hennes hovedverk: «Rekviem», et dikt som ikke ble publisert i Russland før etter hennes død og som beskriver stalintidens redsler.

Under krigen opplevde hun å se Leningrad bli blokkert av tyskerne, og ble senere evakuert til Tasjkent.

Hele denne tiden fortsatte hun å skrive dikt som ikke ble publisert. Hun lærte sine dikt utenat før hun brente dem. Et askebeger der en del av hennes dikt ble brent, finnes fremdeles i Akhmatova museet i St. Petersburg.

anna-akhmatova-museum-fountain-house-kitchen-petersburg-48261457

Mange av de andre dikterne og kunstnerne som Lidija Tsjukovskaja og Dmitirij Sjostakovitsj forsøkte å gå i forbønn for henne uten at det hjalp synderlig.

Hennes sønn Lev ble arrestert igjen i 1949 og dømt til 10 år i leir. Anna brukte mye tid og krefter på å få ham fri, og i denne forbindelse skrev hun et hylningsdikt til Stalin som ble trykt i bladet Ogonjok i et forsøk på å blidgjøre ham.

Hele tiden ble hun sensurert og kritisert, og vi kan bare tenke oss hvordan hun må ha hatt det.

Helt mot slutten av sitt liv fikk hun lov til å foreta en utenlandsreise til Sicilia der hun fikk en litterær pris og til Oxford der hun ble utnevnt til æresdoktor i 1965.

anna

Etter er langt og hardt liv døde den prøvede poesidronningen i 1966 og fant sitt hvilested på Komarovo kirkegården i St. Petersburg. Mange av hennes dikt ble publisert først etter hennes død, og hun er blitt oversatt til mange språk og er blitt en av de mest anerkjente poetene i Russland. Hun levde virkelig opp til navnet «Dronningen».

Dette innlegget ble publisert i Bøker, Russland. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s