Nytt ord i norsk: «sjakkfast».


Det begynte med verdensmesterskapet i 2013 da Magnus Carlsen spilte mot Vishy Annan i India. Plutselig var sjakkfeberen over oss i Norge!

Jeg husker hvordan elevene på skolen fulgte med i friminuttene, og hvordan vi lærere kom inn på lærerkontoret: «Hvordan går det?» Noen satt alltid og fulgte med på skjermen.

magnus-og-annan

Annan mot Carlsen

At vi fikk en norsk verdensmester i sjakk den gangen var mer enn sensasjonelt. Over hele landet ble det kjøpt inn sjakkspill. Butikkene som solgte dem ble tømt. I den lokale bokhandelen så jeg sjakkbrett med russiske bokstaver på. De hadde kjøpt inn fra Russland. Ikke tilfeldig at det nettopp var fra Russland spillene kom, landet der sjakk har vært nasjonalsport i lang tid.

Fra krigens slutt til 1972 ble alle verdensmesterskap spilt i Sovjet, og alle verdensmestere var sovjetiske og utfordrerne deres også. Det var først med den eksentriske Bobby Fisher at det sovjetiske hegemoniet ble brutt. Det berømte mesterskapet som ble spilt i Reykjavik var ikke bare et sjakkmesterskap, men en begivenhet på høyt politisk nivå midt i den kalde krigen.

Senere skulle det bli Garry Kasparov som dominerte i mange år, og de siste to ganger har det altså vært en nordmann og en inder som har kjempet.

Nå er russerne tilbake med den unge Sergej Karjakin.

For tredje gang spiller Magnus Carlsen et VM, for andre gang for å forsvare mestertittelen.

carlsen-karjakin

Det er fremdeles utrolig hvordan dette spillet fascinerer på TV. Selvsagt er selve spillet veldig spennende, og vi heier uhemmet på vår unge norske sjarmør. Men det er noe mer som får oss til å sitte oppe til langt på natt. Selve opplegget i studio, og de personene som sitter der er mer enn dyktige i sjakk. De er slagkraftige i replikken, de har mye humor, de er uhøytidelige, glødende engasjerte og reflekterte. De får oss til å tenke, holder spenningen på topp med sine analyser og vitser. Mye av æren skal programleder Line Andersen ha. Vi kjenner henne fra sportssendinger, og det er ikke selvsagt at hun er inne i sjakk, men hun håndterer oppgaven med letthet, uhøytidelig og med fast hånd. Hun er lite selvhøytidelig og gir rom for kveldens eksperter til å uttale seg og gjøre et komplisert spill folkelig. Gjestene i studio er av alle aldre og begge kjønn og gjør sitt for å alminneliggjøre spillet slik at det når frem til veldig mange av oss.

Ekspertkommentatoren Torstein Bae kan snakke uavbrutt i så mange timer som trengs, virker aldri å bli trøtt og er like entusiastisk uansett.

Kommentarene som tikker inn nederst på skjermen er ofte morsomme og slagkraftige. Folk skriver dikt og sender inn, gjør sammenligninger med tidligere spill eller henter sitater fra litteratur og historie. Det er rett og slett stor folkeopplysning i tillegg til spenningen.

Mange skriver at de sitter «sjakkfast» og kommer ingen vei, klarer ikke gå og legge seg eller lese til eksamen dagen etter, får ikke gjort hjemmelekser og vet de blir trøtte på jobben neste dag. Her er alle aldre, og særlig er det gøy at det er så mange unge som følger med. Jeg forestiller meg sjakkbrettene i de tusen hjem, ung og gammel som sitter sammen, en bro mellom generasjonene, stillheten rundt og konsentrasjonen. Alt dette er mangelvare i vårt samfunn og svært viktige ingredienser i en hverdag.

Hittil i årets mesterskap i New York mellom de to 25-åringene Magnus Carlsen og Sergej Karjakin har gjestene i studio representert helt forskjellige områder i samfunnet. Her har vi hatt idrettsfolk som hekkeløperen Isabell Pedersen, advokat Cato Schiøtz , komiker Jon Almaas og stormester og professor i russisk Atle Grønn. Alle har de farget atmosfæren i studio, og jeg er imponert over deres sjakk-kunnskaper og humor.

zast7ta0ojv1cmlb-qtoqyanhqiblhm2rnctoff4etg

Atle Grønn og Espen Agdestein

Det var et heseblesende spill i går kveld, det tredje partiet (om man kan kalle et parti sjakk noe slikt), og alle må være trøtte i dag, men det fortsetter i kveld, og jeg vet at jeg kommer til å bli «sjakkfast» igjen og får vanskelig for å legge meg om spillet kommer til å vare utover natta. Men søren heller, dette skjer bare en gang! Vi håper på Magnus, men ser at Karjakin er en mester i forsvar og kan holde det gående lenge.

venner

Det som også er spesielt i dette mesterskapet, er at de to motstanderne er gode venner. De har fulgt hverandre siden de ble kjent som vidunderbarn i hvert sitt land, har spilt mot hverandre siden de var helt unge, og kan i dag sitte i samme rom og holde en god tone. Når spillet er over, ser vi de snakker sammen og diskuterer det som har skjedd, smiler og er helt avslappet overfor hverandre. Det er helt andre takter enn det har vært før, og det er herlig å se i disse spente tider i verden. Russeren og nordmannen konkurrerer på brettet, men har det beste forhold utenfor arenaen. Det er et eksempel til etterfølgelse for hele verden og ikke minst mellom Øst og Vest i dagens politiske klima.

Måtte vi lære mye av dette mesterskapet både i hjemmene og i verdenssamfunnet.

Dette innlegget ble publisert i De som vil noe mer, Hverdagsbetraktninger, Russland. Bokmerk permalenken.

2 svar til Nytt ord i norsk: «sjakkfast».

  1. John Baum sier:

    Hjertelig takk, Astrid! Ingen tvil hvor du var da Magnus Carlsen ble verdensmester i sjakk første gang, 22. november 2013. Spørsmål om Magnus kunne avløse Oddvar Brås brukket stav fra 25. februar 1982! For en som er hjemme i Vestfold kunne også spørres: ‘Hvor var du da Magnus Carlsen ble født på Tønsberg sykehus, fredag 30. november 1990?’ Gratulerer med bloggen!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s