Når man bor midt i det mest trafikkerte krysset i byen, vet man å sette pris på trafikkstillhet. På natten hender det at det ikke er en bil å høre på en time eller mer. Slik også på julaften. Når butikkene stenger ved 3-tiden, trekker folk seg langsomt ut av bykjernen, og parkeringsplassene blir tomme. Så går klokken frem mot 17.00, og det er som om folk har trukket seg inn i husene sine og har glemt bilen. Byen blir helt stille, og vi kan sitte rundt bordet med ribbe og surkål og kjenne at byen – ja, det kjennes som om det er hele verden – hviler. Fokus er på den sprø svoren.
Det er forresten ingen grenser for hvor opptatt vi kan bli av den ribba og svoren. Langsom-TV slo visst til i dag med «Ribba fra minutt til minutt». Så det ikke sjøl, men hørte om det. Ja, kanskje er det like greit om folk sitter og glaner inn i en ovn for å følge med på steken som at de er ute og kjører bil eller driver med andre unyttigheter…Det er i alle fall vidunderlig skjønt når trafikken stilner. Selv trærne puster lettet ut, kan jeg merke.
Stille på Karl Johan
Vi kan også få med oss desserten og kaffen og småkakene, ja, kanskje til og med få delt ut pakkene, før de første bilene begynner å suse der ute. Nå skal folk hjem fra familiefesten. Noen er tidlig ute, kanskje er de gamle og trøtte eller det er små barn som skal i seng, i alle fall begynner bilene å høres ved 9-tiden, og utover mot midnatt suser det igjen, ikke jevnt, men med små mellomrom. Hjem til senga, utmattet etter de siste dagenes stress og mas.
Så kommer 1. juledag, og til og med butikkene på turistøyene ytterst i Oslofjorden er stengt! Det er den dagen i året de er stengt, eller kanskje også 1. påskedag? Men ikke flere. Det er deilig med stengte butikker av og til, men toget og bussen går – som på andre søndager. Da kan man komme seg frem uten bil. Takk for det!
