Et pussig sammentreff – igjen


For to år siden skrev jeg om et merkelig sammentreff da vi møtte Helge Jordal i Oslo mens vi akkurat hadde snakket om Hamsuns Landstrykere. Det er slike ting som virker helt absurd.

Nå skjedde det noe lignende, denne gangen i Tønsberg.

Jeg gikk inn på en herværende kafe og skulle bort til disken for å kjøpe meg en kaffe. Det satt folk ved flere av de gode stolene i de forskjellige hjørnene av lokalet. En kar satt i en sofa for seg selv og snakket i telefonen. Jeg syntes jeg kjente ham igjen, men måtte kryssjekke og gå forbi en gang til. Jo, det måtte være ham. Riktignok var han blitt mye eldre og hadde lite hår, men jeg har jo sett ham på bilder i avisa og faktisk sett ham en gang for et par år siden sammen med de gamle skøytegutta.

1363264345

Maier, Tveter og Grønvold

Da jeg var 12-13 år, dro jeg sammen med et par andre venninner «til by’n», og da brukte vi tiden på å finne ut av hvor den nye skøytestjernen bodde og så ham komme hjem fra skolen. Han var da bare 18 år og veldig kjekk, syntes vi.

Og nå – mer enn 50 år senere så jeg ham på en kafe i Tønsberg. Det MÅTTE være Roar Grønvold.

Jeg klødde av lyst til å gå bort til ham, men nølte litt fordi han satt i telefonen.

ketil-bjoernstad-verden-som-var-min-sekstitallet_medium

Jeg tok fram boka mi, som nå er en murstein av Ketil Bjørnstad som heter «Seksti-tallet». Bjørnstad har bestemt seg for å skrive et slags selvbiografisk verk på seks bind som tar for seg tiårene fra 1960 og fremover. Det er altså første bind i serien som jeg holder på med. Den er på nesten 800 sider, så det tar litt tid å komme gjennom. Jeg hadde kommet frem til vinteren til 1966. Jeg begynte å lese.

fred_anton_maier

Fred Anton Maier

«….. jeg står i felleskapet i Søndre Sving på Bislett». Der var jeg plutselig tilbake i de glade skøytetider på 60-tallet. Det var fem-landskamp, og Fred Anton Maier var på toppen. Ville han klare å sette verdensrekord på 10.000 meteren? Det var pussig. Jeg leste om alle de gamle skøytegutta, stemningen på tribunene, forskjellene på Søndre Sving og de mer velstående i Nordre Sving, Bettong, Maier og Stein Johnson i landskamp mot Sverige, Finland, Sovjet og Nederland. Kunne Maier frata Jonny Nilsson hans nye verdensrekord på 15.33.0? Mens jeg leste som hans kamerater, satt altså han som den gang var en lovende unggutt og skulle bli en av laget et par år senere, 4-5 meter bortenfor. Jeg kunne ikke la være å tenke på det.

bjornstad_piano5

Mens den unge Bjørnstadgutten sto der i Søndre Sving og så på Maier, begynte han å tenke på alle treningstimene som skøyteløperen hadde bak seg, all svetten, alt slitet som hadde ført ham fram til verdenstoppen. Selv hadde han begynt å spille piano, men han øvde ikke, bare spilte. Kanskje skulle han begynne å øve? Kanskje hadde det noe for seg virkelig å øve? Da Maier kom i mål på ny verdensrekord på 15.32.8, så han det tydelig for seg: ja, det nytter å trene, øve, terpe. Det skulle bli et vannskille for den kommende pianisten.

Jeg hadde lest meg helt bort. Riktignok hadde jeg sett den gamle skøyteløperen reise seg med telefonen for øret for å hente noe, og jeg håpet han snart ville legge på, så jeg kunne nærme meg ham og få et par ord med ham. Men hvor var han? Han hadde forsvunnet! Pokker og! Der røyk den sjansen. Ketil Bjørnstad hadde ført meg inn i 60-tallet så jeg glemte omverden. Ikke verst!

Dette innlegget ble publisert i Bøker, De som vil noe mer. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s