Det går et kuldegys over verden. Dagen i går var så absurd at man nesten ikke kan tro hva man ser. Mange er redde, og i dag har det eksplodert med demonstrasjoner over hele kloden. På 600 steder i USA var det demonstrasjonstog! Det sies at minst 2 millioner har protestert. Vi får håpe det hjelper. Det setter i hvert fall et tydelig tegn på situasjonen. At hat og fremmedfiendtlighet skal få lov til å herske, vil vi ikke gå med på. Det er nok med herværende ministre som får det til å gå kaldt nedover ryggen på en.
Og så kommer forbaske meg de høyrepopulistiske partiene i Europa sammen over landegrensene også! Og de har en agenda!
Venter på våren..
Men jeg sier som sekretæren til Scrooge: «De skal ikke få ta fra meg mitt gode julehumør!» Nå er det ikke akkurat jul for tiden, men prinsippet er det samme.
Frykten skal ikke få tak. Vi skal glede oss over naturvernorganisasjonenes innsats, menneskerettighetsarbeidet, de humanitære organisasjonene, alle lærerne og foreldrene som arbeider hardt for å oppdra neste generasjon, alle som sprer rundt seg med kjærlighet og omtanke i det daglige og alle andre som yter noe for et mer menneskelig samfunn.
Dessuten er det noe de ikke kan ta fra oss:
Våren kommer! Langsomt pipler lyset fram litt mer for hver dag, solen kommer høyere på himmelen, og snart begynner det å spire.
Det spirer
I dag fant jeg blåveisknupper i skogen. De står klare. Rhododendronen har store knupper som bare venter på at solen skal bli så sterk at de kan sprekke. Og jammen spirer det i blomsterbedet i hagen også!
Den 21. januar fant jeg disse spirene. For ikke å snakke om i vinduskarmen. Der er det full fart om dagen. Det er riktignok i tidligste laget, og det kan jo gi oss en annen bekymring…
I vinduskarmen
Men at våren kommer, er hevet over enhver tvil. Det kan verken politikere eller makthavere ta fra oss. Det er håp i slike små spirer. De kan vokse seg veldig store! Og vi skal pleie dem godt.
