Ungdommen har ordet


Det er ikke så ofte jeg går disse gatene på kvelden. I dag var det sørpe og glatt, og jeg var på vei gjennom stille og trafikkerte gater henimot kvelden. Det begynte å bli mørkt, og det var lys i vinduene. Innenfor Human-etisk forbund satt en gruppe ungdommer og holdt på med noe. På Bydelshuset begynte det å samle seg folk til et eller annet arrangement, og rett over gata så jeg også en gruppe mennesker rundt et bord som snakket sammen. Vegg i vegg ligger dansestudio Extend der hundrevis av barn og unge holder til på ettermiddag og kveld.

slottsfjellskolen-1

 

Selv var jeg på vei forbi alt dette og opp til Slottsfjellskolen. Det var Kvelden da avgangsklassen skulle presentere sine årsoppgaver. Det er et stort høydepunkt i året for Steinerskolen.

 

Jeg reflekterte der jeg gikk over all denne aktiviteten som foregår i byen en vinterkveld. Så mange mennesker som er opptatt med sine ting. Så mange mennesker som har sitt miljø og sin omgangskrets der de holder på med sine interesser og det som er viktig for dem.

 

Foruten det jeg så, er det kino og konserter, boksirkler og diskusjonsgrupper, teater og foredrag og masse annet. Alle som har møter i sine organisasjoner og foreninger. Det er i det hele tatt et yrende liv bak veggene i byen på kvelden.

 

Øverst, i tredje etasje, i en av de mest prangende bygningene i byen, samlet det seg mennesker for å se og høre på hva avgangselevene hadde klart å få til gjennom sin alternative eksamen som kalles «årsoppgaven».

tidligere_elever-768x905

I salen gikk forventningsfulle og nervøse elever rundt med sitt manus i klamme hender og enda mer nervøse foreldre, ganske trøtte etter en hektisk spurtfase de siste ukene.

 

Alt var rigget med talerstol og mikrofon, prosjektor og lyssetting. Salen fyltes opp, sensorene var der, elevene på første benk og tidligere elever som kjente på følelsen av ikke å være i fokus i år, men med kjennermine fordi de har vært igjennom det selv.

 

Det var tid for velkommen og hilsninger. Klasseforstander snakket om individet som kan forandre på noe, og at det går an å forandre verden. De unge kan det.

 

Lyset ble dempet i salen, og alt fokus var på talerstolen. Førstemann slo an tonen. Hun snakket om overvekt hos barn. Rolig og med klar stemme tegnet hun bildet for oss, hvor komplisert det er og hvilket ansvar vi har som foreldre, helsesøstre og gymlærere. Til ettertanke.

 

Den neste fortalte oss om flyets utvikling, særlig jagerflyene fra andre verdenskrig. Han hadde også vært på flymuseet i Bodø og sittet ved spaken i et fly over Tønsberg. Ønsket om å bli pilot forsto vi ut fra hans fascinasjon.

barcode-foto-dagbladet

Foto: Dagbladet

 

Så var det urban arkitektur med fokus på fortetting og hva det fører til i byene. Imponerende kunnskap og innsikt!

 

Første del ble avsluttet med er fargesprakende innlegg om animasjon.

 

Alle var så overbevisende og utstrålte en seriøsitet som ga oss voksne i salen noe å tenke på. Hvor var vi på den alderen? De fleste av oss måtte svare at vi i alle fall ikke var der som disse ungdommene viste i kveld!

 

Etter litt forfriskninger var det andre avdeling som begynte med hun som vil bli drosjesjåfør og har skrevet om drosjenes historie, intervjuet drosjesjåfører og vært på teknisk museum og sett den første bilen i Norge. Hun leste opp en herlig historie som hun selv hadde skrevet om en tur i en førerløs bil. Talentfullt!

 

Så kom han som hadde brygget øl og smakt på 50 forskjellige ølsorter. Grundig gikk han gjennom med oss ingredienser, historie, ølsorter og besøk på bryggerier. Vi ble oppfordret til å prøve øl fra småbedrifter.

 

Til slutt fikk vi miljøoppgaven om havskilpadden og ble påminnet vårt ansvar for å stoppe forurensingen av havene. Plasten som holder på å ta livet av mye av livet i havet. Alvorlige ord som avslutning, noe å ta med seg hjem og tenke over og gjøre noe med. Kanskje kan disse unge menneskene hjelpe oss til å gjøre visse forandringer. Som klasseforstander sa: Verden trenger det!

 

Dypt takknemlig, rørt og glad gikk jeg ned den bratte bakken fra Slottsfjellet. Også litt trist ble jeg av å tenke på at så få ungdommer velger å gå på steinerskolen. De aner ikke hva de går glipp av, og verden hungrer etter ungdom som vil gjøre noe for nettopp å forandre på noe. Gjennom en slik oppgave som årsoppgaven får man et springbrett til resten av livet.

centrepoint

 

På hjemveien så jeg at flere vinduer var mørke. Det var slutt på kveldsaktivitetene. Utenfor Extend satt mange foreldre i bilene sine og ventet på barna. De satt med motoren i gang og spydde ut avgasser. Det var mørkt og sørpete. Dagen var over. Jeg var glad for at jeg hadde vært på årsoppgavepresentasjon på Steinerskolen.

Takk.

 

 

 

Dette innlegget ble publisert i Steinerskolen. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s