Når noen forsinker bussen


Jeg skulle ta bussen fra endestasjonen en tidlig formiddag og var litt tidlig ute. Vanligvis ville bussen ha kommet allerede, men det var den ikke. Jeg ventet. Klokken ble over avgangstid. Det var litt rart, for den pleide aldri å være forsinket på den tiden av døgnet.

ungdommer-venter-paa-buss-i-porsgrunn_responsive_12

Endelig kom den, ti minutter for sent. Jeg steg på og la på månedskortet mitt på avleseren.

  • Så du er forsinket i dag? bemerket jeg.
  • Ja, det var problemer med noen passasjerer, svarte bussjåføren
  • Å?
  • Ja, det var noen som ikke ville vise legitimasjon, så jeg var nødt til å ringe politiet. Passasjerene måtte vente. Jeg beklager.
  • Å? lurte jeg igjen og ville høre mer når han først hadde begynt å snakke.
  • Da jeg forlangte legitimasjon, spurte de om jeg var politi eller? Jeg sa at jeg ikke var det, men måtte spørre allikevel, og de nektet å vise frem noe. Det var ungdommer, vet du, sa han forklarende til meg, og siden de ikke ville vise meg legitimasjonen, ba jeg dem om å forlate bussen. Det nektet de, og jeg så ingen annen råd enn å kontakte politiet. De kom og kastet dem ut.
  • Det var jo dramatisk, repliserte jeg.
  • Ja, men jeg er forpliktet til å passe på. Jeg kan få vanskeligheter om det skulle bli kontroll, og det skulle vise seg at de har løyet for meg.
  • Ja, det er ikke bra om de venner seg til at de bare kan lyve og komme i vei med det. Løgn lønner seg ikke. Det er bra å lære, istemte jeg og gikk bakover i bussen. Jeg merket at sjåføren gjerne ville snakke mer om dette, men nå hadde jeg fått historien og var klar for den etterlengtede lesetiden på bussen. Jeg satte meg ned og tok fram boka mi.
  • Beklager, gjentok han.
  • Det er går fint for meg, svarte jeg og fordypet meg i boka. Sjåføren konsentrerte seg om å ta igjen tidsplanen. Det kom ikke flere passasjerer på før vi hadde kjørt i over 10 minutter, og da nærmet han seg allerede ruta.
  • buss1388s
  • Da vi kom fram til byen, hadde vi tatt inn alt og var helt i rute.
  • Det var en liten historie fra hverdagslivet som bloggen lover.
Reklamer
Dette innlegget ble publisert i Hvasser, Hverdagsbetraktninger, Lokalsamfunnet. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s